Den originale «Death» er død


Overskriften virker kryptisk. Men om du har lest noe av Neil Gaimans fantastiske serie om Dream, og resten av de endeløse i serien The Sandman, husker du sikkert lillesøster hans: Death.

Før alle tenåringsjenter skulle være Harley Quinn på Halloween var det Death som gjaldt, og hun hadde en rekke siteringsvennlige utsagn.

“You get what anybody gets – you get a lifetime.”

Når Neil Gaiman skrev serien første gang ga han tegneren Mike Dringenberg beskrivelser av hvordan karaktene skulle se ut. At Morpheus selv har mer enn en liten likhet med Robert Smith  i The Cure har de fleste fått med seg.  For lillesøsteren hans Death så Gaiman for seg Nico slik hun ser ut på coveret til Chelsea Girl.

Drinsberg hadde en bedre idé.  Han kjente en 19 år gammel gother som bodde på et hospits i Salt Lake City. Han ba om, og fikk, hennes tillatelse til å bruke hennes utseende som basis for tegneseriefiguren.  Hun het Cinnamon Hadley og er beskrevet som kvikk, positiv, sprudlende og med bena på jorda.  En passende beskrivelse av Death også.

Cinamon Hadley ville ikke bo i Salt Lake City for alltid. Hun reiste rundt i landet, åpnet sin egen kroppspiercingbutikk i Houston, jobbet som motedesigner, elsket bandet Skinny Puppy, var et queer- og goth-ikon. Hun fant til slutt sin vei tilbake til Salt Lake City etter å ha blitt borte nesten tjue år.

Dessverre har ikke historien en lykkelig slutt.  I fjor fikk hun påvisst tarmkreft, og siden dette er USA og hun ikke akkurat hadde hatt en stabil inntekt, måtte hun finansiere den kostbare behandlingen med crowdfunding.  I første omgang klarte de å stoppe kreften, men før jul fikk hun et tilbakefall og tidlig i januar var kampen over, og hun gikk bort bare 48 år gammel.

Det som er ekstra trist er at med den store suksessen til American Gods og den planlagte filmen basert på Good Omens er det sannsynlig at vi snart får høre at en film eller serie basert på Sandman-serien er under oppseiling.