Metoo på mytteristøya


Da jeg var liten husker jeg at det var forbausende mye oppmerksomhet om Pitcairn i Norge.  Denne lille fluelorten av en øygruppe i Stillehavet, befolket av etterkommere av mytteristene på HMS Bounty, og deres entourage fra Tahiti, er den dag i dag formelt sett et britisk oversjøisk territorium.

Noe av dette kan forklares med at en norsk kvinne, Kari Boye giftet seg med en øyboer, og slo seg ned der på 70-tallet og fikk to barn. Men det viktigste var nok en barnebok og Barne-TV serie som kom på midten av 80-tallet.

Jeg husker at jeg hadde boka«Pitcairn – Mytteristenes øy» som ligger i det digitale nasjonalbiblioteket og på NRK gikk barne-TV-serien «Barn på Pitcairn» som er tilgjengelig i mediespilleren deres. Begge deler var et resultat av at Stein og Diana Hoff fra Kristiansand tok med seg barna sine Elisabeth, Martin og etterhvert Robert dro på jordomseiling. I en bok som het «Red Admiral – og familien som seilte jorda rundt» fulgte vi dem på turen, der de blant annet hadde et stopp på Pitcairn.  Noen år senere returnerte de, og det ga boken og serien.

Det er noe som i ettertid har gjort at denne historien har fått et litt uggent preg, og da tenker jeg ikke på at vi de siste 30 år har fått et litt annet forhold til det å presentere pubertale jenter i badedrakt i riksdekkende media.

I 2004 var det en stor rettssak der 7 av øyas innbyggere ble anklaget for seksuelle overgrep mot mindreårige jenter helt fra 70-tallet og frem til da.  Forsvaret deres var at de var en del av den polynesiske kulturen, så den seksuelle lavalderen var i praksis 12 år.  Britiske myndigheter var ikke enige, og det første til at øya måtte pusse opp fengselet sitt. Men vi snakker om et samfunn med bare snaut 50 medlemmer. Dommeren måtte gå til det skritt å gi noen av de tiltalte samfunnstraff, siden det å ta alle ut av sirkulasjon samtidig ville kunne medføre at hele øysamfunnet ble satt i fare. For ikke å snakke om hvor umulig situasjonen må ha vært for jentene som ble utsatt for det. Det gjør det lett å forstå at så mange av de unge emigrerte fra øya så fort de fikk sjansen i en slik grad at den nå lider av en geriatrifisering.

Det gjør det også ubehagelig å se bildene fra øya på 80-tallet når du vet hva som lurte under overflaten. Særlig når de følges av norske middelklasse-pappa-kommentarer i den bedrevitende og ufarliggjørende tonen all ment for barn på 80-tallet la an.

«Her setter 12 år gamle Randy opp drage, se så flink han er. Tredve år senere vil han bli anklaget for fem voldtekter og syv seksuelle overgrep mot fire kvinner mellom 1988 og 1999. Han blir også anklaget for å misbruker en spesifikk jente gjentatte ganger i løpet av en tiårsperiode fra hun er syv år og vil innrømme å ha hatt sex med en jente på 11 eller 12. Han vil bli dømt for fire voldtektene mot den samme jenta fra 10 år og fem seksuelle overgrep, og få seks år ubetinget fengsel. Jammen har han ikke laget dragen sin helt selv!»

Siden det er 2018 og ingenting er bra lenger, så var selvsagt Brian, mannen til norske Kari, en av de som ble dømt…

Det stoppet dessverre ikke med rettsaken heller.  I 2010 ble den nye ordføreren på øya tiltalt for å ha barneporno på sin private PC, og i 2016 ble han dømt for å ha lastet ned over 1000 bilder. Nesten utrolig siden vi snakker om en øy hvis eneste kobling til internett er en 1Mbit/s link på deling. Selv den dag i dag har UK Foreign and Commonwealth Office regelverk som forbyr tjenestepersoner som besøker øya å ha følge av sine egne barn.

Nå er jeg overbevist om at ungjenta i Hoff-familien, Elisabeth, slapp unna eventuell tilnærmelser mens de var på øya, for det er vel grenser for hva foreldrene hadde klart å skjønnmale i barnebøker. Hun er i dag motefotograf i London, og var en kort tur i mediebildet tilbake i 1999 da hun mislykkes i å ro over Atlanteren. Likevel er det pussig at de ikke merket noe til hva som rørte seg under overflaten, siden de tross alt oppholdt seg i det lukkede samfunnet i flere måneder.

I dag frykter øysamfunnet at de før eller siden vil miste støtten fra Storbritannia og at det vil bety døden for øysamfunnet. Uten unge voksne til å bemanne langbåtene som henter inn forsyninger, eller holder veinett og annen infrastruktur i stand, er det kroken på døra. Om ikke annet vil du alltid kunne ta en tur rundt øya via Google maps.

Bilde av replika av HMS Bounty: Dan Kasberger CC BY-SA 3.0