Tegnet magi 43: The Complete MAUS


Det er få tegneserier forunt å vinne en Pulitzer-pris. En bok som klarte det, og samtidig skapte et paradigmeskifte for hvilke temaer som egne seg og hvilke historier som kan formidles gjennom tegneseriemediet, er Art Spiegelmans MAUS.

Jeg husker jeg leste det første bindet av serien da det kom på norsk for mange år siden, og nå som det er kommet en komplett utgave på originalspråket hadde jeg den på ønskelisten til jul.  Heldigvis hadde jeg vært snill gutt.

MAUS

Av Art Spiegelman. Penguin Books Ltd. ISBN: 9780141014081
Utgitt 2003 – Julegave.

MAUS er historien om Vladek Spiegelman, en polsk jøde, og hans opplevelser under nazistenes jødeforfølgelse, som fortalt til sønnen Art.

I rammefortellingene som begynner i 1978 i New York City, snakker Spiegelman med sin far Vladek om hans Holocaust-opplevelser, mens han samler materiale for Maus-prosjektet han forbereder. Art selv er født etter krigen, og føler på mange måter at foreldrenes nære forhistorie er veldig fremmed for ham. I fortellende fortid skildrer Spiegelman farens erfaringene, fra årene frem til andre verdenskrig til foreldrenes frigjøring fra nazistiske konsentrasjonsleirer. Mye av historien dreier seg om Spiegelmans urolige forhold til sin far, og fraværet av moren Anna som begikk selvmord da han var 20. En sorgfull Vladek brant hennes dagbøker og memoarer om Auschwitz, og det er underforstått at det er Vladeks dårlige samvittighet for å ha frarøvet sønnen disse overleveringene fra moren, som motiverer ham til å fortelle. Boken bruker en minimalistisk tegnestil i svart/hvitt og var en innovator for tempo, struktur og sideoppsett.

Ett grep MAUS er kjent for er hvordan de ulike nasjonaliteten er fremstilt som ulike dyrearter. Jødene er mus (en allegori over nazistenes fremstilling av jødene som «skadedyr») og da er det nærliggende at tyskerne er katter.  Ikke-jødiske polakker er griser, mens franskmenn passende nok er frosker og amerikanere er hunder. Spiegelman dekonstruerer gradvis dyremetaforen gjennom hele boken, spesielt i andre volum, og viser hvordan linjene ikke kan trekkes mellom raser av mennesker. Dette er også noe mange kritikere har reist spørmål ved. Fremstillingen skaper utvilsomt en «dem og oss» situasjon i tråd med nazistenes syn på jøder som «ikke-mennesker».  Samtidig er det så gjennomført.  Når Vladek og Anja kamuflerer seg som polakker, er det med grisemasker, der tråden som hodler masken på plass, er synlig. Men musehalen til Anja synes. «Hun var mer jødisk enn meg, og slet med å dekke over det» mimrer Vladek.

Det er en «indy-tegneserie» som ble en overraskende salgssuksess. Først gikk serien som føljetong i Raw, en avantgarde tegneserie- og grafikkmagasin utgitt av Spiegelman og hans kone, Françoise Mouly melon 1980 og 1991. Så ble den samlet i to bøker, de første seks kapitlene som utgitt i 1986 brakte boken generell oppmerksomheten, et andre volum samlet de gjenværende kapitlene i 1991. (Francoise har forresten en liten birolle i volum 2 av MAUS.) Nå med denne utgivelsen som en komplett bok på nesten 300 sider. MAUS var en av de første tegneserie-romanen som mottok betydelig faglig oppmerksomhet i den engelsktalende verden.

MAUS burde egentlig være obligatorisk lesning, og hører hjemme i et hvert moderne bibliote. Ikkke bare for tegneserie-interesserte, men for alle. Særlig nå som vi ser ufyselige ideer fra fortiden kaste lange skygger inn i moderne politikk, er en så rå og åpen fremstilling av jødeutryddelsens galskap og ondsinnede logikk viktig å hegne om: Den som ikke lærer av fortiden er dømt til å gjenoppleve den.

«The most affecting and successful narrative ever done about the Holocaust»
Wall Street Journal

Art Spiegelman er i dag medvirkende redaktør og tegner for New Yorker. Hans tegninger og trykk har blitt utstilt i museer og gallerier rundt om i verden. Han vant Pulitzer-prisen i 1993 for MAUS , og fikk et Guggenheim-fellowship. Det ble også nominert til National Book Critics Award.