De fem beste filmen i 2017 (som jeg så på kino)


Det nærmer seg nyttår med stormskritt, så da er det tid for lister igjen!  Jeg tenkte like godt å starte med de fem beste filmene jeg fikk med meg på kino i år. Totalt så jeg vel rundt 40 filmer på kino i år inkludert Kosmorama. Jeg har prøvd å speile litt bredde her, så det er kanskje noen overraskelser. For eksempel var det ikke ble plass til Wonder Woman og Thor:Ragnarok, rett og slett fordi det var en bedre film om superhelter på listen. Blant andre honourable mentions vil jeg trekke frem Logan, Atomic Blonde og Kong: Skull Island.

Så til listen:

5. Free Fire

Hvor mange fikk egentlig med seg denne på kino? En mislykket våpenhandel i Boston i 1978 ender med en vanvittig shoot-out de ingen stoler på hverandre, alle skyte på alle og den som har kofferten med pengene pent må finne seg i å bli den mest populære skyteskiven. En oneliner-fest uten like, med stadig mer kreative skader på deltakerne. Klær og frisyrer er det beste/verste 70-tallets glansdager kan by på. Rollelisten er riktig så imponerende. Om Tarantino hadde laget et real slapstick-komedie, hadde den nok minnet om denne.

Fuck the small talk. Let’s buy some guns, eh?

4. Kammerpiken

Kammerpiken er signert Chan-wook Park, og da vet du hva du får. Samme fortelling gjentatt fra ulike synspunkt med ulike fortellere (der ingen er helt til å stole på), en solid dose blod, en enda større dose sex og en passe klype med forviklingskomedie. En artig detalj er at underteksten er tofarget: Oransje for japansk, hvitt for koreansk. Filmen er inspirert av romanen Fingersmith av Sarah Waters men handlingen er flyttet fra 1800-tallets London til Korea under japanske styre på 1930-tallet. Hvem svindler hvem? Heldigvis blir det en Happy Ending i alle betydninger av begrepet…

You have a week of freedom. But you must remember the thing in the cellar.

3. Star Wars: The Last Jedi

Er det mulig å ikke ta med den nyeste episoden i Stjernekrigen i en slik liste?  Nei selvfølgelig ikke. Rian Johnson fikk gitt en 40 år gammel franchise nytt blod, noe som var høyst nødvendig for å bryte ut av gamle resepter og atter får galaksen til å virke fremmed og skremmende, men også akk så spennende å utforske. Rey er helten vi trenger, selv om vi kanskje ikke fortjener henne. På tross av litt sutring fra en liten minoritet trangsynte fanboys tok SW:TLJ en soleklar førsteplass på listen over beste åpningshelg i USA, med 220 millioner dollar.

We’re going to win this war not by fighting what we hate, but saving what we love!

2. Dunkirk

Christopher Nolans monumentale film om Operasjon Dynamo, evakueringen av BEF fra Dunkirk på forsommeren av 1940 var kanskje 2017 mest visuelle filmer. Filmen klarte å formidle det desperate og det håpefulle i det som både var Storbritannias største nederlag, og seier, så langt i krigen. At scenografien var kompromissløs, og ingen snarveier ble tatt underveis, gjør at det ikke vil forundre meg om den sanker inn en pen samling priser.

Where’s the bloody air force?

1. Guardians of the Galaxy Vol. 2

Jeg bestemte meg for å nøye meg med en super-film i år.  Kanskje litt urettferdig, det var nemlig et usedvanlig sterkt felt i år. Når det er sagt var det ikke veldig vanskelig å bestemme seg for hvilken som var best. GotG vol.2 klarte nemlig å bevare alt det som gjorde den første filmen om de selverklærte galaktiske beskytterne så bra, og ta det et steg videre. Under all technicolor-action, de bløte vitser, den kule musikken og de corny premissene (du skal ha store nøtter for å lage en film der antagonisten bokstavelig talt er en egosentrisk planet), er det en film som innerst inne spør: Hva betyr det å være en familie?

Det hjelper selvsagt at det er så god kjemi mellom skuespillerene, det skinner klart gjennom at det har det gøy sammen når de filmer, og de kler sine respektive roller.

He may have been your father, boy, but he wasn’t your daddy.

De var altså min høyst subjektive vurdering.  Enig? Uenig? Hvilke filmer har jeg glemt, eller oversett?