Enda en hundehistorie: HMS Afrikanders Just Nuisance


Når jeg lette opp bakgrunnsmateriale om Bamse, kom jeg over mange referanser til en annen kjent bisk fra 2. verdenskrig.  Nemlig en Grand Danois som er den hittil eneste hunden som har vært offisielt vervet i den britiske marine:  Just Nuisance.

Selv om den eksakte fødselsdatoen til Just Nuisance ikke er kjent, er det vanligste anslaget at han ble født 1. april 1937 i Rondebosch, en forstad til Cape Town. Han ble solgt til Benjamin Chaney, som senere flyttet til Simon’s Town for å drifte United Services Institute (USI). Just Nuisance ble raskt populært hos instituttets besøkende og spesielt gastene, som gjerne ville mate ham og ta ham med på turer.

 

Han begynte å følge gastene tilbake til havnen og skipsverftet, hvor han foretrakk å ligge og sole seg på dekk av skip som var fortøyd ved kaien. Hans foretrukne hvilested var toppen av landgangen. Siden han var en stor hund, selv for en Grand Danois (han var nesten 2 meter høy når han sto på bakbena), presenterte han et formidabelt hinder for de som prøvde å gå ombord eller avstigning, og han ble kjærlig kjent som Nuisance, «plagen».

Nuisance fikk lov til å bevege seg fritt, og i følge med sjømennene begynte han å ta dagsturer med tog så langt unna som Cape Town, 35 km unna. Til tross for vennenes forsøk på å skjule ham, ville konduktøren sette ham av togene så snart han ble oppdaget. Dette affiserte ikke Nuisance noe videre, han ville bare vente tålmodig på neste tog, eller gå til en annen stasjon, hvor han ville gå om bord på neste tog som kom der.

Andre passasjerer som moret seg over blindpassasjeren ville noen ganger tilby å betale billetten han, men tjenestemenn fra det statseide jernbaneselskapet (South African Railways and Harbours) advarte til slutt Chaney om at Nuisance måtte avlives, med mindre han ble forhindret i å gå ombord på togene eller haffe gyldig billett.

Nyheten om at Nuisance var i fare for å bli avlivet ansporet mange av sjømennene og lokalbefolkningen til å skrive til marinen, og be om noe som skulle gjøres. Selv om noen tilbød seg å kjøpe en sesongbillett til ham, bestemte marinen seg for at den enkleste løsningen var å formelt rulleføre ham i aktiv tjeneste.

Som medlem av de væpnede styrker, ville han ha rett til gratisbillett på jernbanen så sniking ville ikke lenger være et problem. Det viste seg å være en utmerket ide. I de neste årene var han en moralhever for troppene som serveres i andre verdenskrig.

Han ble listeførst 25. august 1939. Hans etternavn ble skrevet inn som «Nuisance», og i stedet for å la feltet for fornavn stå tom ble han gitt betegnelsen «Just». Hans stilling ble oppført som «Bonecrusher» – beinknuser, og hans religiøse tilhørighet som «Scrounger» – tigger, selv om dette senere ble endret til den mer veldedige «Canine Divinity League (Anti-Vivisection)». For å tillate ham å motta større rasjoner og på grunn av langvarige uoffisielle tjeneste, ble han forfremmet fra «Ordinary seaman» – lettmatros, til «Able seaman» – fullbefaren matros.

 

Han var aldri til sjøen, men oppfylte en rekke roller i land på marinestasjonen HMS Afrikander. Han fortsatte å følge sjømenn på togreiser og eskorterte dem tilbake til basen når serveringen stengte. Mange av oppgavene hans var noe han valgte, ble han også brukt i ulike kampanjer, inkludert hans eget «bryllup» til en annen Grand Danois, Adinda. Resultatet av hvetebrødsdagene var fem valper, hvorav to, Victor og Wilhelmina, ble auksjonert bort i Cape Town på en veldedighetsauksjon for å skaffe midler til krigsinnsatsen.

Det skal sies at Just Nuisance ikke hadde et plettfritt rulleblad  og hans tjeneste var ikke eksemplarisk. Bortsett fra sniking på tog hendte det han var fraværende uten permisjon, han rotet bort halsbåndet sitt (definert som en uniformsartikkel) og nektet noen ganger å forlate puben ved stengetid. I tillegg viser tjenestepapirene at han ble dømt til å få inndratt alle kjøttbein i syv dager for å sove på feil sted – nærmere bestemt køya til en underoffiser. Han slåss også med maskotene til skip som ankom Simon’s Town, noe som resulterte i at minst to av dem mistet livet.

På et tidspunkt ble han påkjørt av en bil, og det første til en trombose, blodpropp, som medførte en gradvis lammelse. Den svekkede helsetilstanden førte til at han ble han utskrevet fra marinen 1. januar 1944. Hans tilstand fortsatte å forverres, og den 1. april 1944 ble han tatt til Simon’s Naval Hospital, hvor han, på råd fra marinenes veterinær, ble avlivet.

Neste dag ble han tatt til Klawer Camp. Der ble legemet drapert med en Royal Naval White Ensign, og han ble begravet med fulle militære æresbevisninger, inkludert en kanonsalut og spillingen av Last Post. En enkel gravstein av granitt markerer graven, som ligger på toppen av bakken ved Klawer, ved den tidligere SA Navy Signal School.

En statue ble reist på Jubileumplassen i Simon’s Town for å hedre hans liv og virke. Simon’s Town Museum har en utstilling dedikert til historien om Just Nuisance og siden 2000 har det vært en årlig parade av Grand Danois-hunder, og hvor den beste lookalike-hunden kåres.

Bilder
«Just Nuisance statue at Simon’s Town» Danie van der Merwe / CC BY 2.0
«On his hind legs» ©Simon’s Town Museum /Fair Use
«Just Nuisance portrait» Royal Navy (antatt) / Public Domain (antatt)
«A popular visitor» ©Simon’s Town Museum /Fair Use
«Just Nuisance’s collar» ©Simon’s Town Museum /Fair Use
«Just Nuisance’s Grave» Andrew Massyn / CC BY-SA 3.0