Leselystig 22: Allied Aircraft of World War II


Jeg vet ikke det sier noe om hvor hektisk høsten har vært, men dagens bok ble kjøpt før sommerferien…

Allied Aircraft of World War II – 1939-1945

Chris Chant
Amber Books – 2014 London.
ISBN: 9781782742074 – 
384 s. Innbundet – Eng.
(Ca. 230,- NOK fra Adlibris.no)

Christopher Chant har et betydelig antall autoritative bøker om moderne militære saker på rullebladet. Militærhistorie og spesielt luftfart har lenge vært hans lidenskap. Etter å ha vært en del av redaksjonen på Purnells bestselgende serie History of the First World War, ble han en fulltids forfatter og redaktør i 1974 og har brukt over 25 år på et omfattende arbeide på militære og luftfaglige tema.

Denne boken er en revidert og omarbeidet utgave av Chants to tidligere bøker The Essential Aircraft Identification Guide: Allied Fighters 1939-1945 og The Essential Aircraft Identification Guide: Allied Bombers 1939-1945 som begge kom ut i 2008 og nå har vært ute av trykk i mange år.

La meg først si at det er en interessant bok, som dekker mye. Ikke så rart den veier nærmere halvannen kilo! Fremstillingen er delt etter nasjon, og ulike stadier i krigen. Samtidig virker det som om den er forunderlig uklar på hvilket nivå den skal behandle, det går fra strategisk til taktisk og tilbake til strategisk.  Boka er rikt illustrert, men det virker litt tilfeldig hvilke profiler som presenteres.  Det er noen få repetisjoner, og med få unntak er profilene tatt fra venstre side. Hver profil følges av en tekstboks med data for flytypen, og der er det mye unødvendig repetisjon! Det er også noen illustrasjoner av styrkeoppbygging som følges av plansjer med repeterte profiler der silhuetter hadde vært mer passende.

Teksten er faktisk noe av det beste med boken, og den gir en ryddig og interessant fremstilling av ulike elementer og stadier i krigen.

Det den derimot ikke gjør er å gi en fullstendig presentasjon av allierte fly fra 2. verdenskrig. En ting er at den kun dekker jagerfly og bombefly/bakkeangrepfly.  Det er i og for seg greit at den ikke også forsøker å dekke transport-, skole- , rekognosering- og liaison-fly. Selv om flere slike fly også gjorde tjeneste som lette bombefly, opererte i nær-støtte-rollen eller ble brukt som improviserte jagerfly i desperate øyeblikk, må man sette strek et eller annet sted. Boken har videre en svært begrenset omtale av fly produsert andre steder enn USA, UK, Frankrike eller Sovjet. Selv om du diskvalifiserer Tsjekkoslovakia, Italia og Romania fra begrepet «alliert» blir også Nederland og Polen stemoderlig behandlet.

Men det største problemet er at den konsentrere seg  neste utelukkende om krigen i Europa og Nord-Afrika. Dermed er det en åpenbar mangel på fly som primært opererte i Stillehavsområdet og krigen mot Japan, men også noen som opererte i Europa savnes. Jeg kan nevne fire eksempler:

CAC Wirraway var riktignok utviklet primært som et treningsfly, og var et derivativ av skoleflyet North American NA-16. Det var likevel et multirolle-fly, som kunne operere som lett bombefly, gjøre bakkeangrep, og i nød brukes som avskjæring- eler eskortejager.  Men fremfor alt er det viktig siden det la fundamentet for Australias flyindustri.

Brewster F2A Buffalo var et tidlig amerikansk marinejagerfly, som riktignok var faset ut av frstelinje bruk i den amerikanke marinen da krigen startet, men det så tjeneste både for RAF i Burma og Malaya,  Nederlandske kolonistyrker i Nederlandsk Østindia, for RAAF i Australia og for U.S.Marines. Sist men ikke minst hadde Finland importert 44 Buffaloer i 1940, og selv om de da havnet på feil side i krigen leverte de imponerende resultater mot det sovjetrussiske angrepet, med der de skjøt ned 477 for et eget tap på 19 fly. En finsk Buffalo, med kode BW-364 ble brukt av ulike piloter til 42,5 krediterte luftseiere, noe som fortsatt er det største antall luftseire en individuell flymaskin har blitt godskrevet.

Martin Baltimore var et tomotors bombefly som opprinnelig ble bestilt av Frankrike som en videreutvikling av deres Martin Maryland. Det ble aldri levert til Frankrike, da Tyskland invaderte det før levering, og leveransen ble omdirigert til Storbritannia der RAF tok det i bruk.  Det så tjeneste både hos RAF, men også hos SAAF i Sør-Afrika og RAAF i Australia. Frie franske stryker brukte også flyet, det samme gjorde det greske luftvåpen-i-exil i Afrika og det italienske flyvåpenet etter 1943, når Fascistregimet til Mussolini ble styrtet og det frie Italia ble en del av de allierte. Dette er et av få eksempel på et fly som ble produsert i relativt stort omfang (over 1500 eksemplarer) men aldri ble brukt av luftvåpenet til landet det ble produsert i (USA).

Boeing B-29 Superfortress var den firemotors storebroren til Boeing B-17 Fortress, introdusert i mai 1944. B-29 har skrevet seg inn i historiebøkene som flytypen som slapp atombombene på Hiroshima og Nagasaki og dermed satte det endelige punktum for 2. verdenskrig. Det er nok den mest graverende unnlatelsen i boka.  Forøvrig et artig poeng er at britene overtok en del B-29 etter krigen, og sin vane tro gav de dem et eget navn. (Hele ideen med å gi flytyper egne navn og ike kun modellbetegnelser var jo noe amerikanerne hadde plukket opp fra RAF.)  B-29 ble i RAF døpt Boeing Washington B.1.

Bilder.
Omslags-illustrasjon Amber Publishing – Fair use.
«A Wirraway aircraft of No. 21 Squadron RAAF, in flight, Laverton, Vic. 1940-02-09.» Collection Database of the Australian War Memorial – Public Domain
«A U.S. Navy Brewster F2A-3 fighter pictured during a training flight from Naval Air Station Miami, Florida (USA), on 2 August 1942.» U.S. Navy National Museum of Naval Aviation – Public Domain
«A Royal Air Force Martin Baltimore IV/V bomber.» USAAF – Public Domain

«B-29A-30-BN, 42-94106, on a long-range mission.» USAAF – Public Domain