Special Hobby’s ryddesalg: RNoAF i miniatyr


Tsjekkiske Special Hobby annonserte nylig at det har strømlinjeformet modellsortimentet sitt.  De to varemerkene Azur og MPM  Special Hobby er en av mange øst-europeiske byggesett-produsenter som blomstret opp etter at muren falt.  Slike omtales ofte som «short run» men i praksis står disse settene sjelden tilbake for det de større produsentene leverer.  Noen ganger ofrer de hvor enkel modellene er å bygge på bekostning av korrekte detaljer, men det er vanligvis ikke uoverkommelig for annet enn den aller ferskeste nybegynnerne. 

Fordelen disse produsentene har over Tamiya, Revell, Airfix og lignende kjemper, er at siden de lager mindre opplag kan de konsentrere seg om mer obskure objekter.

Jeg kan forstå at det er enklere for Special Hobby å holde seg med ett varemerke, i stedet for en hel portefølje, selv om det firker som om varemerket FRROM skal leve videre. Jeg antar at Special Hobby også sitter på rettigheten og de fysiske støpeformene til byggesettene utgitt under MPM og Azur-navnet, så det er ikke utenkelig at noen av dem vil dukke opp under Special Hobby-navnet i fremtiden.

Men i mellomtiden har altså Special Hobby ryddesalg, til og med i dag – 31. oktober, med 50% avslag.

Jeg nevner det siden både MPM og Azur har hatt byggesette med norsk tilknytting. (I skrivende stund er det ene utsolgt fra ryddesalget, men slike sett kan jo ligge på lager i diverse nettbutikker i åresvis.)

For å begynne med det utsolgte settet.

Azur – Nr. A103 – 1:72  – Caproni Ca. 310 «Norwegian Service»

Caproni Ca.310 Libeccio (italiensk: sørvestvind) var et italiensk  tomotors monoplan, tiltenkt en rolle som lett bombe- rekognoseringsfly. Utviklet i 1937 som en teknologisk videreføring av Ca.309, hadde Italia stor forhåpninger om eksport.  I 1938 inngikk Norge og Italia en byttehandle, der Norge skulle få inntil 24 Ca.310 som betaling for leveranser med klippfisk. Da det visste seg at flyene presterte dårligere enn forventet nektet Norge å ta i mot flere etter de fire første «klippfiskbomberne».  stedet skulle avtalen oppfylles med en leveranse av 12 mer moderne Ca.312 fly, med oppgraderte motorer.  Disse rakk ikke Italia å levere før Tysklands overfall på Norge 9. april 1940. Byggekvaliteten på Caprioni-flyene var ellers så-som-så og det var første etter at ett fly, LN-DAK «Brevduen», hadde ett år i sivil tjeneste i Det Norsk Luftfartsselskap, og en del barnesykdommer var ryddet opp i, deble overtatt av et noe motvillig hærens flyvåpen. Flyvåpenet var på dette tidspunktet desperate etter mer moderne flymaskiner. I

Ved invasjonen var de fire flyene stasjonert ved Bombevinge, Hærens flyvevæsen på Sola ved Stavanger. De hadde nummer 501, 503, 505 og 507. (Noen steder oppgis også serienumrene 502 og 509, men det er feil, jfr. Hærens og marinens flyvåpen : 1912 – 1945.) Flyene fikk ingen betydning for forsvaret av Norge ved invasjonen, da de aldri rakk å ta av før flyplassen falt til fienden. Imidlertid klarte norske flygere, etter at Sola var blitt okkupert, å ta av med den ene Capronien. Flyet måtte etterlates ved Vangsmjøsi og i 1981 ble restene av dette flyet hevet. Det er nå under rekonstruksjon og oppbygging på Flyhistorisk Museum, Sola.

De tre andre ble sannsynligvis demontert og sendt til Italia. I 1939 hadde Norge kjøpt lisensrettigheter til å bygge ti stk. Ca.310. Den første serien på fem var påbegynt på Kjeller i aprildagene 1940, men det finnes ingen spor etter hva som skjedde med disse.

Azurs sett inneholder dekaler for den sivil maskinen i fargene til Det Norsk Luftfartsselskap: LN-DAK, og tre militære maskiner: 501, 503 og 505.

MPM Production – Nr. 72536 – 1:72 – «US Attack Bomber A-33 / Norwegian DB8A-5 / Iraqian DB8A-4»

Douglas A-33 (Model 8A-5) var eksportversjonen av Northrop A-17, et enmotors bakkeangrepsfly utviklet i 1935. Arbeidet med en forbedret utgave begynte nesten med en gang og Norge bestilte våren 1940 36 DB8A-5 usett.  Innen Douglas var klare til å begynne leveransen i oktober 1940 hadde Norge blitt okkupert. Flyene ble derfor levert til flyskolen «Little Norway» på Toronto Island Airport, Ontario, Canada.

Etter tapet av to fly revurderte flyskolen behovet for flyene, og det ble bestemt at 18 skulle selges til Peru, som alt hadde 10 DB8A-3P de bestilte og fikk levert i 1938.  USA nedla veto siden Peru på dette tidspunktet lå i krig med Equador. USAAF tok i stedet flyene i bruk under betegnelsen A-33 som avanserte skolefly, og trekkfly for luftforsvars-målskiver. Det var først i 1943 de da gjenværende 13 flyene ble levert til Peru.

I tillegg til dekaler for en amerikansk A-33 og en irakisk DB8A-4 er det en norsk maskin: Douglas DB8A-5 «307″ – Little Norway, Toronto, 1941.

Bilder: 
Illustrasjoner av «Ca.310» og «Model 8A-5» ©Special Hobby – Fair Use
«Delvis restaurert Ca.310 Flyhistorisk Museum, Sola» 
Wikimedia User:Manxruler CC BY-SA 3.0
«Ca.310 som tysk krigsbytte» fra ww2incolor.com – ukjent opphav, antatt å være i Public Domain.
«Northrop A-17A s/n 36-0207 at the National Museum of the United States Air Force» U.S. Airforce Photo – i Public Domain.