Lagrett mann på lagrette plass


Fra nyttår forsvinner juryordningen i norsk lagmannsrett.  En ordning som har stått ved lag i 131 år går inn i historiebøkene.  Det har særlig blitt aktuelt i forbindelse med saken mot  politimannen Erik Jensen, siden diskusjonen nå går om juryer fortsatt skal brukes for saker som er påanket før ordningen forsvinner, eller om de nå skal gå for en domstol sammensatt etter den nye ordningen, men to fagdommere og fem lekdommere.  Siden jeg er en slik lekdommer, og nylig gjorde tjeneste i en lagrette, tenkte jeg det var verd å kommentere litt om denne endringen.

Slik ordningen er i dag består juryen, eller mer presis lagretten, av 10 lekdommere, fem av hvert kjønn.

Det er kommunene som velger lekdommere for en periode på fire år. For hver tingrett skal det være to utvalg av lekfolk (ett for kvinner og ett for menn). Det samme gjelder lagmannsrettene. Fra disse utvalgene trekkes både meddommere og lagrettemedlemmer (jury). Hvem som kan velges som meddommere reguleres av Domstolsloven §§70-72.  Blant annet må en lekdommer være mellom 21 år og 70 år, ha stemmerett og være valgbar til kommunestyret.  Det er et vilkår at vedkommende snakker og forstår norsk. Videre stilles det krav til vandel. Blant annet kan man ikke velges til meddommer hvis man er idømt ubetinget fengsel i mer enn ett år. Noen yrkesgrupper kan heller ikke velges, blant annet Stortingsrepresentanter, ansatte i påtalemyndigheten og politiet, eller advokater.

I dag er det slik at lagretten avgjør skyldspørsmålet i særlig alvorlige saker (strafferamme over seks års ubetinget fengsel).  De får etter at vitner og bevisføring er ferdig, og aktor og forsvarere har kommet med sine prosedyrer, overlevert en serie skyldspørsmål som skal besvares ja eller nei. Disse avgjør lagretten i enerom, uten innsyn fra dommerne eller andre, og det er taushetsplikt om forhandlingene.  De skal bruke sin sunne fornuft og livserfaring, samtidig som al rimelig tvil kommer tiltalte til gode.

De stemmer over hvert spørsmål, og alternativene som kan komme er enten «Ja, med flere enn 6 stemmer» eller «Nei».  Ingen begrunnelse, eller stemmetall.  Hvis lagretten finner tiltalte skyldig i et eller flere spørsmål trekkes det ut fire medlemmer av lagretten (to av hvert kjønn), hvorav ett skal være lagrettens formann, valgt av lagretten første dag i retten, til å delta i straffeutmålingen sammen med de tre fagdommerne.   Det trengs altså at minst 7 av lagrettens medlemmer er overbevist utover en hver rimelig tvil at tiltalte er skyldig, for at vedkommende skal kunne dømmes.

Problemet, og den viktigste grunnen til at ordningen fjernes, er at det ikke gies noen begrunnelse for avgjørelsen. Det er ingen måte å sikre at ikke lagretten har latt fordommer, misforståelser eller feil lovforståelse påvirke avgjørelsen.

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om hvordan jeg synes det var å sitte i laggrette.  Jeg fikk innkalling til saken noen måneder før den var berammet.  I papirene stod det kun tiltaltes navn, referanse til saksnummer, hvilken dag retten skulle settes, og hvor mange dager den var berammet. Jeg kunne da varsle arbeidsgiver.  Domstolsloven er tydelig på at du har krav på permisjon for å tjeneste som meddommer.

Første dag var det bare å møte opp i Frostating, og etter henvendelse i resepsjonen og geleidet til rett rom ble vi tatt i mot av en svært hyggelig rettsbetjent på lagrettens rom.  Der var det kaffetrakter og vi fikk utdelt skjema for reiseregning  og tapt arbeidinntekt (hvis du ikke beholder lønn i permisjonen), samt koden til døra.

Klokken 09:00 ble retten satt. Det var selvsagt kalt inn flere lekdommere enn det som ville trenges, så det første som skjer er at man finner ut hvem som skal sitte i retten.  Forsvarere og aktor får sjansen til å skyte ut et mulig lagrettemedlem hver, men i mitt tilfelle hadde de ingen innsigelser, så det ble avgjort ved loddtrekning.  Tiltalebeslutningen blir lest opp, og lagretten velger sin formann. (Gjerne en som har sittet i lagrette før).

Så var det fire dager med bevis og vitner, en halv dag med prosedyrer, før den siste dagen gikk med til lagrettens interne diskusjon, og avstemming over skyldspørsmålene.

Etter det var vi i lagretten som ikke ble trukket ut til å delta i straffeutmålingen ferdig.

Siden jeg først da visste hvor mange dager som gikk med, kunne jeg så fylle ut skjemaet, få signatur fra nærmeste overordnede, og levere denne på tinghuset.  Det tok vel en snau uke før pengene kom inn på konto, med skattetrekk som biinntekt (så kanskje jeg slipper baksmell neste år?)  Den endelige dommen med straffeutmåling kunne jeg lese om i media.

Det var slett ikke så avansert eller skummelt. Det er ikke noen spesielle krav til antrekk, utover at det bør være nøytralt, normalt rent og presentabelt. Ingen slipstvang med andre ord.  Det var passe lange strekk mellom pausene og påfyll av kaffe. Jeg merket dog at det er noen år siden jeg var student. Man får nemlig ikke ta med seg sakspapirene fra rettsalen inn på bakrommet, men må ta notater, så jeg skrev vel over 100 sider transkripsjon og notater av dommeravhør, sakkyndige og vitneforklaringer.Dessuten var en av rettsbetjentene den siste dagen Anders fra Nattpatruljen på TVNorge.

Personlig ser jeg fordeler og ulemper med å fjerne ordningen, men jeg synes jo det er litt artig at jeg rakk å tjenestegjør i en før ordningen nå blir borte! Jeg regner vel med at jeg også får erfaring med den nye ordningen i løpet av tiden jeg skal sitte som lekdommer.

Bildet er hentet fra www.domstol.no