Straalende Sol-skiin & Varme udi Friderichswærn


Sommeren i Vestfold fortsetter å levere.  I går tok vi turen til Stavern, og sist men ikke minst Fredriksvern. Litt lokalpatriotisk må jeg påpeke at Karljohansvern er et lite hakk bedre på museumsfronten, men når sola steker fra skyfri himmel og sommerbyen viser seg fra sin beste side er det godt å være på ferie.

Stavern er jo en by som oppstod fordi det var et fint sted å legge en marinebase og verft, siden det alt lå et kystfort, «Citadellet» der. Kystfortet lå der for å passe på innseilingen til Larvik der det lå jernverk og annet av militær betydning.  I tillegg var det en innseiling til området med to løp, så vindretningen ikke kunne skape problemer.

Fredriksvern var Norges første hovedstasjon for marinen, påbegynt i 1750 og oppkalt etter kong Frederik V. Deler av murene og vollene på Staverns Fort ble fjernet og andre fornyet i anleggsperioden slik at det gamle fortet ble en del av Fredriksvern Verft. Av de opprinnelige bygningene finnes fortsatt kommandantboligen, vaktstua, to smier, smedens bolig, magasin, to proviantmagasin, sjaluppskuret, galeiskurene og krutthuset.

Fra 1814 var Fredriksvern Verft også hovedbase for den norske orlogsflåten. I 1817 ble underoffisersutdannelsen Sjømilitære Korps opprettet, bygget på det Kanon Compagnie og Baatsmans Compagnie som hadde blitt opprettet i Fredriksvern i 1750.

Fredriksvern Verft var marinenes hovedstasjon frem til 1864 da Sjøkadettinstituttet ble overført til Karljohansvern. Fredriksvern Verft ble nedlagt i 1896 som en følge av Stortingets beslutning om å gjøre verftet om til øvingsplass for Krigsskolen. Verftet huset senere Luftvernregimentet, men den siste militæravdelingen flyttet fra Fredriksvern i 2002.

I dag huser noen av de gamle bygningene ulike samlinger og gallerier.  Blant annet finnes det to store modeller av Fredriksvern-området (inklusive det som i dag er Stavern) slik det så ut på slutten av 1700-tallet og under 2. verdenskrig.

Så får det heller stå sin prøve at så mange timer i sola medfører en viss fare for skarlagensrød farge på klimaflyktninger nordfra. (Neida, det gikk bra, etter noen uker her nede har jeg blitt akklimatisert!)