Superturisme på Bygdøy


Er du oppvokst i Asker så har du nok, som meg, vært mer enn en gang på ekskursjon til museene på Bygdøy.Det begynner å bli mange år siden så selv om jeg ikke er gått helt tom for museer hjemme i Horten, vendte vi nese mot Tigerstadens grønne forhage for virkelig å kjenne ferieturismen på kroppen.

Det var ikke nasjonalromantikk i n’te potens på Folkemuseet som var målet.  Heller ikke Vikingskipshuset som ennå ikke er ferdigbygget. I stedet var det trioen helt nede ved sjøen som skulle besees. De har forøvrig en deal der du kan kjøpe billett til alle tre sammen med 10 % rabatt.

Vi startet på Kon-Tiki museet, viet til Larviks store sønn, Thor Heyerdahl, sitt livsverk.  Det er kanskje snodig at en mann med langt fremskreden vannskrekk og en engelskuttale kun en imitator kan elske, har blitt en av våre sterkeste eksportartikler.  Men selv om han kanskje var en litt lemfeldig vitenskapsmann så var han en fremragende promotor.  Enten det var å få det amerikanske forsvaret til å sponse Kon-Tiki-ekspedisjonen med et lass med utstyr, eller å få godkjennelse fra FN til å kunne seile under FN-flagget på Ra, Ra II og Tigris. Det var et nybrottsarbeid når det gjaldt populærvitenskap. 

I det hele tatt var han nok i større grad en eventyrere enn forsker.  Han tilhørte den siste generasjonen av de virkelige oppdagerne. Teoriene hans om førhistoriske sjøreiser ble aldri bevist, men han klarte å vise at de kunne hendt. På sett og vis ble han dermed den første Mythbusteren! Museet er en Oslo-klassiker,  og selv om det har blitt pusset opp en del siden sist jeg var der (på slutten av 80-tallet eller noe sånn) er selvsagt kronjuvelene i samlingen selve Kon-Tiki-flåten, og Ra II.

 

Det lønner seg nok å være tidlig ute, vi var der like etter åpning, siden dette er det minste av museene. Enten du drømmer om å overvinter på en sydhavsøy, eller bare likte filmen som kom for noen år siden, er det vel verdt et besøk. Og selvsagt er den legendariske modellen av hvalhaien bevart!

Neste post på programmet var «Norges Beste Museum i 2015 i følge TripAdvisor», nemlig Fram-museet. Men før det rakk vi å få et stikk av hjemlengsel, når vi så en av Hortens legendariske rosa busser oppstilt blant alle de andre turistbussene utenfor.

Dette er definitivt det mest profesjonelle av de tre museene, og det var en salig babelsk forvirring blant de besøkende. Det summet og gikk på tysk, fransk, japansk, kinesisk, koreansk, bergensk, russisk engelsk, amerikansk, polsk og italiensk. Norge har en stolt polarhistorie, og de to polarskutene Fram og Gjøa er håndfaste bevis som virkelig ruver som museumsgjenstander.

Sist gang jeg var her var ikke Gjøa en gang satt under tak, så det er åpenbart lenge siden!  Av andre utstillinger er det både en kopi av luftskipet Norge, en fremstilling av fremveksten av norsk hvalfangst i Antarktis, med stasjonen i Grytviken som utgangspunkt.  Og selvsagt forsøkene på å nå polene! De som lurer på hvorfor Norge gjør krav på et anseelig kakestykke av kontinentet helt i sør bør ta turen innom.

Det hører også med å ta en tur gjennom Fram,  det er trangt og lavt under taket, men sammenliknet med en del andre båter jeg har vært gjennom er det rene dansesalen!

Det var typisk østlandsk sommervær.  Med andre ord,  strålende sol fra skyfri himmel. Så vi bevilget oss en iskrem pause og beskuet både et yrende båtliv, og alle de rare turistene.

Vi avsluttet med Norsk Maritimt Museum, tidligere Norsk Sjøfartsmuseum. Det er et mer typisk «museum» og definitiv det minst spektakulære.  Samtidig er det en solid samling som går fra den eldste bevarte norske båten, Sørumsbåten, som er karbondatert til et sted mellom 170 fvt. og år 0.

En ting jeg måtte ta bilde av var modellen av Kong Sverre.  Fregatten som var kjent som «Europas Skrekk» når den ble bygget, men som var så utdatert militærteknologisk og dyr i drift, når den ble ferdig, at den kun fikk noen måneders tjeneste før den ble bygget om til losjiskip i Horten.

Museet har også en fin samling maritim kunst, jeg valgte følgende eksempel: Skip Langs Kysten (1908) av Lars Lauritz Larsen Haaland.

Spesialutstillingen på museet er for tiden «Torpedert!», om norske sjøfolks prøvelser under krigstid, med særlig fokus på 1. verdenskrig. Interessant nok, men for meg når ikke dette museet helt opp til Marinemuseet, eller museer som er mer spisset. Noe nytt lærte jeg likevel: At norske sjørøvere var en stadig torn i siden på Hansahandelen på 1400-tallet! Det ente med at Hansa-byene utrustet rene lokkedue-båter som så ut som tungt lastede handelskip men utstyrt med tunge kanoner og soldater.  Først da over 200 sjørøvere var fanget og henrettet ble det en slutt på piratene.

Etter nesten 4 timers vandring var det godt å sette seg i bilen og alle var enig om at det hadde vært en fin tur!