8 karrierer jeg vurderte og så forkastet


Alle har vel noen perioder under oppveksten der de har en drøm om hva de skal jobbe med. Disse yrkesvalgene er gjerne flyktig, urealistisk og bygger på et svært sviktende grunnlagsmateriale (les: filmer, tegneserier og bøker). Jeg hadde selvsagt en rekke slike, og her er de som pekte seg ut som særlig håpløse.

Marinbiolog

Jeg hadde en periode en fascinasjon for sjømonstre.  Det var jo bare logisk at det eneste stedet vi kunne oppdage virkelig store ukjente dyr måtte være i dyphavenes abyss.  Dessuten er haier kule!

Dessverre viser det seg at de fleste marinbiologer jobber med torskesæd (som heter «melke»), gytemønstre til brisling og fiskehelse i oppdrettsanlegg.

Dyrlege

Hvem har ikke følt en dragning mot veterinærstudiet etter å ha lest bøkene til James Herriott? Det man fort glemmer er at dette er satt til en romantisk tidsperiode (30-50 tallets Storbritannia) der selv yrker som landbruker og postbud virker sjarmerende.

I våre dager er det i praksis to leveveier for dyrleger:  Den ene innebærer å stå opp til skuldrene i en kus genitalia klokken halv tre om morgenen fordi en kalving ikke har gått etter planen.  Den andre innebærer å avlive en haug uønskede katter hver gang en større ferie nærmer seg.

Lastebilsjåfør

Denne ideen bygget åpenbart på litt for mange gjennomsyn av filmer som Smokie&TheBandit og Convoy.  Å dundre gjennom midtvesten i en enorm snutebil med leiligheten på slep, snike seg unna onkel blå, prate piss på kortbølgeradio og ha små problemer med å bli kvitt likene etter uheldige haikere.

Vel i Norge kjører man dølle Scaniaer, sover på motell, og uansett er markedet overtatt av Øst-Europeere med høy toleranse for amfetamin.

Jagerpilot

Å få betalt for å bryte lydmuren? Kjenne G-kreftene rufse i buksebaken når man bokstavelig talt tar av og farer til vers med brølende etterbrennere og noen tonn død og fordervelse dinglende under hver vinge? Guttedrømmen det. (Merk at i likhet med karrieren ovenfor er det også her tøffe kallesignal til radiokommunikasjon.)

Uheldigvis er maks høyde godt under to meter og det kreves perfekt syn… Fungerer dårlig med en brilleslange på 2,09 på strømpelesten.

Astronaut

Jagerfly er tøft, romskip er tøffere.  Men igjen er det problemet med denne makshøyden da. At Norge ikke akkurat har hatt en skokk romfarere er heller ikke så oppløftende.  Sant og si er jo de fleste astronauter enten jagerpiloter eller har så mange doktorgrader at man kan bli svimmel bare av tanken. Men hvem vet, om 30 år er det kanskje like lett å kjøpe en billett for en uke i rommet som en uke på Bali.

Arkeolog

Indiana Jones og Lara Croft har mye å svare for.  I den virkelige verden er nemlig arkeologer langt oftere litt støvete gubber som blir uforsvarlig begeistret over å finne jordvoller, askegroper og stolpehull. Det er mindre revolver og pisk og grassatkjøring med off-roader, og mer pensel og palettkniv og veeeeldig stor krukke med tålmodighet man skal smøre seg med jevnlig

Leiesoldat

Når du vokser opp med TV-serier som A-team og The Equalizer, så er det klart at «soldier of fortune» kan virke lokkende.  Ikke minst siden det i praksis er lite behov for dusørjegere a’la Clint Eastwoods «Blondie» og Boba Fett. Det er uheldigvis en karriere som ofte ansees som lite stueren, potensielt straffbar og med uforsvarlig høy risiko.

Det skal anmerkes at jeg snarere så for meg eventyrer-tradisjonen a’la Biggles, enn krigsforbrytelser som ville gitt anklagerne i Den Haag en gledeståre i øyekroken. Gullalderen for bransjen var dessuten på 60 og 70-tallet med de stadige «busk-krigene» i Afrika. I våre dager er bransjen gjennom-kommersialisert…

Journalist

Har du sett All the President’s Men? Har du lest Tintin, Transmetropolitan, Fear and Loathing in Las Vegas eller noe som helst av klassisk cyberpunk?  Da ser du hvor jeg kommer fra. Brytningspunktet mellom den 4. statsmakt og privatdetektiv.

Dessverre er den gravende journalistikk for lengst død og begravet her til lands.  I et fåfengt forsøk på å berge annonseinntektene fra multinasjonale internettjenester som Google og Facebook har den norske presse kollapset under tryket, og reversert til click-baits og billig klipp og lim.

Når drømmen er å felle en regjering og tvinge maktapparat på villspor i kne, er det en dårlig erstatning å skrive 500 ord om hvorfor DU ikke burde spise solkrem i sommer eller puppene til den nyeste tenårings-sensasjonen på popscenen.

Likevel er nok dette den karrieren jeg fortsatt har en mulighet til å vekke til live igjen. I dag lukter det ikke trykksverte av de beste journalistene, de skriver nemlig for blogger og nyhetssider. De gir ut bøker, ikke tabloider. Så styresmaktene har bare å passe seg…