The evil that men do, lives on and on. [Wonder Woman]


I dag var offisiell norsk premieredato for Wonder Woman, og da måtte jeg selvsagt innfinne meg i en nærliggende kinosal. Skulle dette være den etterlengte filmen som får DCs filmunivers, DCEUsom de kaller det, tilbake på skinnene etter to stygge avsporinger og et tilfelle av store forsinkelser og buss-for-tog?

Pust lettet ut!  Alt det positive du har hørt om denne filmen er sant! Uheldigvis gjelder det mye av det negative også.

La oss ta det dårlige nyheten først. Gal Gadot er ikke en førsteklasses skuespiller.  Heldigvis har det ikke så mye å si for hun kler definitivt rollen som om den var skrevet for henne fra starten av. Selv aksenten hennes spiller på lag, fordi Diana er såvisst en utenforstående.  Hun har skaffet seg fysikken til en amazone siden hun ble klar for rollen (etter sigende ni kilo ekstra muskler) og sist men ikke minst er hun vakker.  Ikke «pen», «søt» eller «sexy». Nei, klassisk vakker, som den gudinnene hun tross alt skal være.

Plottet er som kjent satt til slutten av første verdenskrig.  Den amerikanske spionen Steve Trevor snubler over amazonenes hemmelige øy, Themyscira, på flukt fra tyske tropper. Han har infiltrert en hemmelig tysk våpenfabrikk i det Osmanske riket, og stjålet forskningsnotatene til doktor Isabel Maru, en spansk giftgass-ekspert kjent som Dr. Poison. På oppdrag fra Erich Ludendorff, øverstkommanderende for de tyske styrker, forsøker hun å lage det perfekte våpen som kan vinne Tyskland krigen i tolvte time, før våpenhvilen signeres.

Etter en forsmak på hva moderne krigføring medfører, bestemmer Diana seg for å trosse sin mor, amazonenes dronning, Hippolyta, og følge Trevor tilbake til London.  Hun er nemlig overbevist om at der er amazonenes nemesis, krigsguden Ares, som står bak hele krigen, og hun akter å oppfylle amazonenes uttalte oppgave, stoppe ham.

Det bringer de to forbausende raskt til London. (Flaks at de traff på, og fikk slepehjelp fra, verdens raskeste dampbåt på veien.) Selvsagt medfører det en del forviklinger, la oss si Diana ikke akkurat finner seg til rette med kvinnerollen anno 1918. Øverst-kommandoen for de allierte ønsker ikke å risikere den planlagte våpenhvilen og Diana, Steve og hans vandrende etniske karikaturer av noen våpenbrødre, må ta initiativ.

Mer skal jeg ikke røpe, annet enn å si at for en gangs skyld har traileren klart å holde seg for god til å avsløre alle twister i plottet.

Amerikanske filmskapere har vanligvis problemer nok med å holde tunga rett i munn når de skal unngå anakronismer i filmer fra andre verdenskrig, så å helt unngå dem i den lang mindre populærkulturelt kjente første verdenskrig ville vært for mye forlangt.  Jeg kan derfor unnskylde mye. En britisk tank på en tysk base? Krigsbytte erobret etter at den ble etterlatt i ingenmannsland etter motorhavari. At Trevor i 1918 kan stjele en Fokker Eindekker, en flytype som stort sett gikk ut av bruk tidlig i 1916?  Ut av bruk som førstelinje kampfly betyr ikke at fungerende eksemplar kan bli brukt til rekognosering eller liaison-arbeid bak frontlinjen. Litt verre blir det når krigsmaktene høsten 1918 fortsatt står fast i skyttergravene.  I virkeligheten slet vestmaktene med å holde tritt med de tyske troppenes tilbaketrekninger. På den ene siden gir det Diana mulighet til å vise hvor bad-ass hun er,  på den andre siden ville en mer realistisk fremstilling understreket hvor desperate Ludendorff og co er for å snu krigslykken.

General Erich Friedrich Wilhelm Ludendorff, var 53 år i 1918, Danny Huston som spiller ham i filmen er 55, så alderen stemmer.  Huston har dessverre ikke den samme bamsete bayerske autoriteten som originalen (som forøvrig døde mett av dage i 1937, etter å ha sett sin nye favoritt Hitler vel installert som fører ).  Jeg tror ikke filmen hadde tapt på å etablere Hustons karakter som en underordnet ambisiøs feltherre som planlegger å avsette Ludendorff og ta kontrollen selv. (Ikke minst siden Ludendorff historisk tilbrakte 1918 andre steder enn på Vestfronten.)

Men alt dette er detaljer og flisespikkeri. Wonder Woman leverer varene så det holder, og viser seg å være, om ikke den superheltinnen vi fortjener, den vi har bruk for. Den har ikke helt dempet bekymringene mine for Justice League, men den har i det minste gjort meg sugen på en oppfølger!

Til slutt: For mange måner siden var jeg offisiell StudiebyEn-blogger på Kosmorama. Det året hadde vi en intern og uformell konkurranse om å plassere klisjeen «filmens sterk kvinneskikkelse» i samtlige filmomtaler, uavhengig av hvor upassende det var. Det ville vært alt for lett å lage en slik spøk om denne filmen, for her myldrer det av sterke kvinneskikkelser. Og det, det var jaggu på tide.

Kom deg på kino!

(Bilder: DC/WarnerBros via IMDB)