Tommy Atkins og G.I. Joe


Hvis du, som meg, vokste opp på 80-tallet med tegneseriene på SKY channel, så husker du sikkert G.I. Joe. Amerikas spesialstyrke for å bekjempe den globale terrortrusselen til Hydra Cobra. Ja, G.I. Joe slik vi kjenner dem begynte nemlig som en tegneserie baserte på et refusert plot der Nick Fury’s sønn leder en ny generasjon Howling Commandos.  Den gang var nemlig internasjonal terror mer fargerik og dreide seg i større grad om å stjele verdens gullbeholdning og sprenge Mount Rushmore, enn bruk av selvmordsbomber mot skolejenter og hodekapping av karikaturtegnere.

Navnet på leketøyserien kom fra et eldre leketøy Habro hadde laget på 60-tallet,  med 12 tommers dukker som representerte de fire våpengrenene.  En form for Barbie for gutta.

Men det var ikke Hasbro som kom på navnet, så hvordan oppstod det?

Helt siden den mexicansk-amerikanske krigen i 1846-48 hadde amerikanske infanterister vært kjent som Doughboys. Årsaken til at de fikk navn etter enten forløperen til smultringer, eller bakersvenner, er ikke helt klar.  En teori jeg støtter er at den stadige marsjeringen i de skrinne ørkenstrøkene under krigen gav dem en støvlag som lignet på melete bakersvennene. At «dough-head»  var et omkved for en som hadde litt tungt for det bidro sikkert. Kavalerister og andre hadde gjerne en litt lav oppfatningen av intellektet til den sølle infanterist.

Så det var amerikanske Doughboys som dro over dammen i 1917 for å delta finalen av Den Store Krigen™. Men i 1942, når det ble klart at de pent måtte finne seg i å delta i returmatchen var begrepet nærmest gått i glemmeboken. En forklaring var nok dels at bakverket «doughboy» nå var universelt kjent som «doughnut», dels at infanterister ikke i like stor grad var ansett som lettere tilbakestående kanonføde.

Hvor kommer G.I. inn i bildet?  Opprinnelig var det en forkortelse for Galvanized Iron, galvanisert jern, brukt av kvartermestre i oversikten over materiell.  Men på soldatmunn ble G.I. for oversatt som Government Issue eller General Issue. Med andre ord grunnutstyret du fikk utlevert. Det amerikanske svaret på «Ola Nordmann» er vanligvis John Q. Public, men også varianter som Joe Doakes og Joe Shmoe blir brukt. I rettsvesenet er en uidentifisert saksøker John Roe, og et uidentifisert lik John Doe..  Så en generisk soldat var dermed en «Government Issue Joe»G.I. Joe.

Det kvinnelige motstykket til Joe er Jane. Et uidentifiert kvinnelig lik er en Jane Doe.  En uidentifiert saksøker er Jane Roe.  (Som i den berømte rettsaken «Roe v. Wade» i 1973 som er det rettslige grunnlaget for abortretten i USA.) Naturligvis blir da en kvinnelig soldat G.I. Jane enten hun spilles av Demi Moore eller ei.

Britene på sin side har  en annen standard. Den personifiserte brite er John Bull. En litt fetladen herre fra landet med kinnskjegg,  kledd i snippkjole, Union Jack-vest, hvite ridebukser og flosshatt. Han er ikke å forveksle med den romerske gudinnen Britannia, som er en personifisering av nasjonen, på samme måte som Uncle Sam er det personifiserte USA. Mannen i gata i Storbritannia er Joe Public, eller min favoritt: The man on the Clapham omnibus. Den britiske soldat derimot?  Tommy Atkins!

Opphavet til navnet er uvisst. Det sies at Arthur Wellesley, den første hertugen av Wellington, skal ha fått inspirasjonen til navnet i slaget ved Boxtel i 1794, under felttoget i Flandern i den første franske revolusjonskrigen. Etter en voldsom trefning så hertugen, som hadde kommandoen over det 33. regiment, en av de beste soldatene i regimentet, menig Thomas Atkins, stygt såret. Atkins så hertugens forferdelse og svarte: «It’s all right, sir. It’s all in a day’s work» og døde kort tid etter. For å hedre ham fremmet Wellesley «Tommy Atkins» som generisk navn på den britiske soldat i sine memoarer i 1843.  En fin historie som Imperial War Museum har registrert. Dessverre for teorien så var «Tommy Atkins» i bruk som eksempel i Soldiers Account Book utgitt av krigsdepartementet i 1815, og de hadde hentet navnet fra Kings Regulations utgitt i 1837.

Uansett hvor navnet kom fra,  i første verdenskrig var det godt innarbeidet, og selv blant tyske soldater var den britiske soldaten «Tommy».

Navnet levde videre etter første verdenskrig,  men den britiske infanteristen spilte på langt nær like stor rolle i andre verdenskrig.  Det var flyvere og sjøfolk som måtte dra det tyngste lasset de første årene. Dessuten brukte Storbritannia sitt imperium for alvor på en måte de ikke hadde kunnet organisere 25 år tidligere. Det var en grunn til at Hitler for alt i verden ville unngå en langvarig krig med Storbritannia: Han var fullt klar over at et imperium som strakk seg fra Canadas mektige skoger via Sør-Afrika og det indiske subkontinent, til Australia og New Zealand, hadde resurser Tyskland bare kunne drømme om.
Samtidig hadde de ulike delene av imperiet blitt mer selvbevisste, og sekkebetegnelsen «Tommy» hadde ikke den samme klangbunnen i Barrie, Bloemfontein, Bombay eller Brisbane  som i Birmingham og Bristol.

Likefullt. De fleste briter vil selv i dag vite hva du mener om du snakker om en «Tommy», selv om dagens soldater oftere omtales som squaddies. Et begrep som pussig nok ikke kommer av utrykket «squad» for en tropp, den britiske arméen bruker ikke det som offisiell betegnelse på en enhet. Det kommer mest sannsynlig  fra swad eller swaddie, som er et gammelt nord-engelsk dialektord for «a loutish fellow», «a country bumpkin» eller «a big, stout chap».

Så da vet du det…