Når Amor legger bort buen og finner frem kalkulatoren


Det er ingen som har hevdet at dating er en spasertur i parken.  Det krever innsats, list og en viss prøving og feiling.  Men som de fleste problemer her i verden kan det modelleres matematisk.  

Har du for eksempel hørt om «Kvalifisert ungkar-paradokset»?

Det ante meg.  Kort fortalt er det en spillteoretisk forklaring på hvorfor datingpoolen for de ulike kjønnene endrer seg over tid.  Og heldigvis for oss mannfolk så er spissingen i vår favør. Det bygger på en vitenskapelig artikkel med det ganske usexy navnet: Bidding Behavior in Asymmetric Auctions: An Experimental Study.

Selv om det forklarer situasjonen, så gir det ingen god forklaring på hva du kan gjøre med kunnskapen. Denne ligningen derimot:

 

Ok,  for de som er forvirret, så er altså P(r) din perfekte partner, n er totalt antall partnere du kan møte i løpet av din «karriere» mens r er antallet av disse du forkaster.

Nå vet du neppe hvor mange du kommer til å møte, og de fleste er kanskje fornøyd om de slår seg til ro med en partner som scorer i øvre 5 % av de aktuelle.  Matematikken blir litt mer grisete, men ikke umulig.  Det hele er forklart i større detalj i denne artikkelen fra TED.com.

Om alt det skulle bli for komplisert, og du strøk i matte på ungdomsskolen, så finnes det likevel hjelp, selv for deg…

Lykke til!