8. mai. For alt vi har. Og alt vi er.


I dag er det 8. mai.  Norges veteran- og frigjøringsdag.  I dag er dagen nasjonen Norge hedrer de som ga og gir alt. Det som kanskje er litt snodig er at i en mai måned som allerede er full av fridager så har vi ikke satt av denne dagen.  Vi markere Haymarketopptøyene og tar fri for å feire arbeidslivet,  vi tar en torsdag fri for å minnes et sagn fra Midtøsten der en mann som kanskje eksisterte skal ha gjort noe som er umulig for 2000 år siden.  (Kanskje det er for fristende med en fast fri-torsdag som så lekende lett blir en real langhelg?)  Spør du meg hadde det vel heller vært passende å sette av denne dagen til offentlige markeringer og minnestunder, gjerne internasjonalt, 8 mai er jo V-E day, men nå er det (heldigvis) ikke jeg som fastsetter offentlige flaggdager her i landet. 

Jeg har heller aldri måttet tjenestegjør for fedrelandet med våpen i hånd men jeg setter stor pris på dem som har gjort det. Det er selvsagt lov til å være kritisk til noen av utenlandsoppdragene Norge har deltatt i for FN, men det er uansett ikke tjenestemennene og -kvinnene den kritikken skal rettes mot.

Forsvaret er utvilsomt mer i vinden nå enn for bare noen år siden.  Politikerene begynner å våkne opp av drømmen om at Sovjetunionens uungåelige kollaps betydde at verden ville stabilisere seg i en fredelig fasong.  Når det nå sitter den en snarsint og hevngjerrig liten imperialist som har gått KGB-skolen, i Kreml, begynner vi å innse at det kanskje var litt for optimistisk.  Putin er nå en ting, men det er nok av russiske galinger som fabler om å gjenvinne posisjonen som supermakt. Eller du har folk som den trivelige lille Ramsay Bolton-klonen som styrer Tsjetsjenia med jernhånd og har innledet utrenskningen av alle homofile i sin provins.

Når du først er her: Signer Amnesty Internationals opprop!

Heldigvis virker det som om Arbeidepartiet har kommet på bedre tanker, som målet om 2 % av BNP avsatt til forsvar er innen rekkevidde.  Forsvarets forum har en solid artikkel i to deler om den kommende landmaktutredningen, som jeg anbefaler alle å lese. Del 1. Del 2. (Personlig mener jeg forsvaret bør børste støv av ideen om skjulte kystfort ved innseilingen til våre viktigste havnebyer.  Ikke med store kanoner som før krigen, men med torpedobatterier som kan sende en dødelig vifte ut mot ethvert forsøk på å landsette materiell og styrker ved en potensiell invasjon. Det er helt usannsynlig at en invasjon kan belage seg kun på å komme luftveien, og med mindre det er Sverige som angriper så er også en ren landinvasjon en tvilsom proposisjon.)

Å bruke penger på forsvar virker kanskje bortkastet i fredstid. Det samme kan sies om en ulykkesforsikring når du ikke har ulykker. Men når først ulykken skjer…  

Å skulle spinke å spare på akkurat forsvaret blir i mine øyne litt som å kjøpe en sykkel til 25.000,-, og så kjøpe den billigste, simpleste wiresykkellåsen du kan finne på super’n til å låse den fast med når den står parkert.

Gratulerer med dagen!