Arkivfoto 015 – [Geodetisk fagverk]



Ord for dagen: Geodetisk fagverk

Oppslagsverk kan fortelle oss at en geodetisk kurve er en kurve som følger den korteste veien mellom to punkt på en flate. På en kule vil en geodetisk kurve være en storsirkel. De fleste som har sett en bro skjønner at en bue som belastes ovenfra er sterkere enn en rett bjelke.

I 1932 utlyste det britiskeluftministeriet en konkurranse om å levere et nytt tomotors bombefly til RAF under spesifikasjon Specification B.9/32. Flyfabrikanten Vickers bestemte seg for å delta, og ga oppgaven til sin fremste konstruktør, den før nevnte Barnes Wallis.

Wallis var en real Petter Smart.  Han tenkte ikke bare utenfor boksen,  han plasserte boksen trygt bakerst i garasjen før han satte seg ved tegnebrettet. På 30-tallet var de fleste fly bygget opp av et skjelett av metall-rør eller trebjelker, avstivet med wire, og trukket med en hud av lerret eller metall. Wallis konstuerte i stedet en geodetisk selvbærende konstruksjon.

En geodetisk flyskrog er en type konstruksjon for skrog for luftfartøy som benytter en skjelett dannet av en spiralformet nettverk av lastbærende elementer. Prinsippet er at to geodesiske buer kan konstrueres slik at skjæringspunktet på en buet overflate (skroget) er slik at torsjonsbelastningen på hvert av elementene kanselleres av det andre elementet.

Under strukturell testing  på Royal Aircraft Establishment, Farnborough, viste den foreslåtte strukturen seg ikke bare å tåle den nødvendige styrkefaktoren på seks, men nådde en faktor på 11 uten noe tegn på svikt. Den geodetiske flyskroget hadde en styrke langt over normale nivåer. Denne styrken tillot at designet kunne videreutvikles for å redusere størrelsen på individuelle elementene i fagverket og innføre forenklede standarddeler for en lettere konstruksjon.

Vickers Wellington, som flyet ble hetende, tok av første gang 15. juni 1936, og typen ble tatt i bruk av RAF i oktober 1938. Det ble produsert i stort antall og ble fort britenes foretrukne lette tomotors bombefly. På tross av den uvante konstruksjonen klarte Vickers å produsere et imponerende antall.  På det meste, i 1942, ble over 300 nye maskiner produsert i måneden ved tre fabrikker.

Den geodesiske strukturen kan tydelig sees i sidevinduene på denne Vickers Wellington Mk.II (s/nW5461), «EP-R») fra No. 104 Squadron, RAF. Skvadronen mottok sine Wellington i april 1941. De var en del av RAF Bomber Command før den ble flyttet til Middelhavet i april 1942, hvor den opererte fram til krigens slutt, fra 1943 med Wellington Mk.X, og fra 1945 amerikanske Consolidated Liberator.

En av årsakene til at flyet var populært var selvsagt den enorme styrken til konstruksjonen. Dagens arkivbilde illustrere det.

Bildet viser Wellington Mk.X (s/n HE239, «NA-Y») tilhørende No.428 Sqn. RCAF, stasjoner på Dalton flystasjon i Yorkshire. Skadene er et resultat av direkte treff fra tysk anti-luftskyts mens  flyet nærmer seg Duisburg, Tyskland på et bombetokt natten til 9 april 1943. Til tross for tap av bakre tårn og skytter, samt annen omfattende skade, fortsatte piloten, sersant LF Williamson, mot målet og slapp bombelaste. Der ble det klart at bombedørene ikke kunne lukkes på grunn av et komplett tap av hydraulisk kraft. Williamson brakte likevel HE239 og resten av mannskapet tilbake for en sikker landing ved West Malling, Kent, hvor dette bildet ble tatt.

Wellington var det eneste britiske bombeflyet som ble produsert gjennom hele krigen, selv om det fra 1943 og utover i stor grad ble relegert til andre former for tjeneste, som ubåtpatruljer, da de større firemotors bombeflyene tok over som ryggrad i bombetoktene over Tyskland. Det er også det britiske bombeflyet som ble produsert i størst antall. Totalt ble det produsert 11 461 Vickers Wellington mellom 1936 og 1945, og de siste ble ikke tatt ut av tjeneste før i 1953.  Wellington hadde en firemotors «storebror» i form av Vickers Warwick , og det ble også utviklet en sivil modell, Vickers  VC.1 Viking etter krigen.

Det er dessverre på tross av antallet ingen Wellingtons som fortsatt er flygedyktig, men flere museumseksemplar er bevart og utstilt.

(Alle bilder i Public Domain – Skadet Wellington: Samlingen til Imperial War Museums,  Franklin Avenue Bridge i Minneapolis: Wikimedia Commons. Wellington i luften: British Government.)