Ape-kalypse nå!


Påsken er kinotid.  En brøkdel av befolkningen stryker til fjells i et forsøk på å tvinge enda litt mer vinter ut av moder natur.  (Som om ikke merkuriale værguder alt lar seg friste til å slenge de siste restene av vinteren i hodet på værsyke og solhungrige mennesker i lavlandet.)

Jeg hadde en del filmer jeg ikke har rukket å få se før påske, men samtidig så måtte jeg jo ta hensyn til hvilke filmer broder’n alt har sett. Så dermed falt valget på Kong: Skull Island.

Dette er jo på et vis oppfølgeren til Godzilla fra 2014.  Det vil si, mens den filmen forgår i «nåtid» er Kong satt til 1973.   Vietnamkrigen er nettopp over, og vitenskapsmannen Bill Randa (John Goodman) ser skriften på veggen. Nå som freden har brutt løs så betyr det at hans hjertebarn, prosjekt Monarch er i økonomiske vanskeligheter.  Monarch er en løst definert organisasjon som jakter på MUTO ( massive unidentified terrestrial organisms), men 1973-utgaven har definitivt ikke det samme ressurser til rådighet som Monarch i Godzilla.

Randa og hans høyre hånd geologen Brooks (Corey Hawkins) snakker seg med på et landoppmålingsekspedisjon i regi av Landsat, til en nylig oppdaget øy: Skull Island.  Siden øya er omringet av et stasjonært uværsområde, så rekvireres et kompani luftkavaleri fra Viet-Nam, ledet av Oberst Preston Packard (Samuel L. Jackson) til å fly ekspedisjonen inn.  Packard er definitivt ikke klar for demobilisering, og griper sjansen til et siste oppdrag før de må hjem til USA. Som backup leier Randa inn den tidligere SAS-trackeren Jason Conrad (Tom Hiddleston). Fotografen Mason Weaver (Brie Larson) som har tilbragt den siste tiden i feltet med amerikanske tropper, blir også med på ekspedisjonen.  Sist, og minst, Monarchs biolog San (Tian Jing) som tilsammen har en håndfull replikker, og åpenbart kun er skrevet inn fordi filmer med kinesiske filmstjerner gjør det skarpere økonomisk i Kina, enn filmer uten kinesiske filmstjerner.

Vel fremme ved øya kommer ekspedisjonen seg gjennom uværet, og begynner del én av oppdraget: Å slipper seismiske sprengladninger for å måle grunnforholdene på øya.  De rekker knapt å registrere at Brooks teori om «hul jord» er plausibel, før 30 meter irritert menneskeape dukker opp av tåka og begynner å desimere kavalerister med en hastighet som får Custers nederlag ved Little Big horn til å virke som 30 års krigen.

Ekspedisjonen blir dermed spredd for alle vinger,  alle helikoptre er kaputt, og den eneste redningen er å komme seg til møtepunktet på nordsiden av øya i løpet av 3 dager.

Uheldigvis for alle impliserte er Kong slett ikke det eneste monsteret på øya…

Regissør Jordan Vogt-Roberts hadde opprinnelig et script å jobbe med som satte filmen til første verdenskrig, som en hyllest til den opprinnelige King Kong fra 1933. Han foreslo i stedet å sette filmen til 70-tallet, og beskrev visjonen sin som «Apocalypse Now med monstre». Til hans store overraskelse lot filmstudioet seg overtale av hans argumenter, og inspirasjonen er tydelig mange steder i filmen.

John C. Reilly briljerer i rollen som Hank Marlow,  jagerpiloten som har vært strandet på øya siden 1944, i første omgang kun med japaneren som skjøt ham ned, som selskap. Om du har lest Skatten på Sjørøverøya, skjønner du at det her er hentet mye inspirasjon fra Ben Gunn.

CGI’en er bra, historien har ingen massive feilskjær, men forholder seg til sin indre logikk.  Det er tilsynelatende ingen som ikke er i risikosonen for å bli lunch for det lokale dyrelivet, og filmen er visuelt veldig vakker, med et tidsriktig soundtrack. Jeg kan heller godta små glipp som at det plutselig er flere helikoptre i lufta enn vi så lastet ombord på ekspedisjonsskipet, at det innimellom glipper litt på militære distinksjoner, og en og annen anakronisme sniker seg med. Filmen er definitivt mye bedre enn alle tidligere forsøk på å lage en «moderne King Kong», etter mitt syn en del bedre enn Godzilla-filmen den deler univers med, og jeg ble positivt overrasket.  Anbefales om du liker monsterfilmer.

(Alle bilder: Legendary Entertainment/Warner Bros)