Arkivfoto 014 – [HMS Inflexible]


Hvem er det som dupper i vannskorpen der?

De fleste vet at Falklandskrigen i 1982 sto mellom Argentina og Storbritannia.  Argentina okkuperte disse britiske øyene,  og en britisk flåtestyrke kom øyene til unnsetning.

Det som kanskje ikke er like kjent er at det ikke var første gang det var store flåteoperasjoner rundt disse små øyene i Sør-Atlanteren.

Slaget om Falklandsøyene i desember 1914 var en monumental britisk seier over den tyske keiserlige marines stryker. Admiral Graf Maximilian von Spee, som ledet en tysk styrke bestående av de to panserkrysserene SMS Scharnhorst og Gneisenau, de lette krysserne SMS Nürnberg , Dresden og Leipzig, og tre hjelpeskip,  forsøkte å raide det britiske depotet i Stanley på Falklandsøyene.  De var uvitende om at en større britisk eskvadron, bestående av slagkrysserene HMS Invincible og Inflexible,  panserkrysserene HMS Carnarvon, Cornwall og Kent, det væpnede handelsskipet HMS Macedonia og de lette krysserene HMS Bristol og Glasgow, hadde ankommet Stanley dagen før.

Den tyske styrken var egentlig på vei hjem, og hadde fulle kull-lagre etter å ha raidet britiske handelsskip langs kysten av Sør-Amerika i flere måneder, så det var en katastrofal feilvurdering av den tyske admiralen.

Når den tyske styrken viste seg i horisonten åpnet HMS Canopus ild. Dette utdaterte skipet hadde blitt satt på grunn som et blokade-skip ved innseilingen til Stanley, og nå hadde det ildledning fra utsiktspunkt på høydene rundt havnen.  Tyskerne prøvde å avbryte, mens den britiske styrken hevet anker og fikk opp dampen. Hadde den tyske styrken presset på, kunne den tatt de britiske skipene på sengen, men når de avbrøt utviklet det seg fort til en ren revejakt.

Resultatet ble ikke så mye et slag som en nedsabling.  De tyske skipene hadde utslitte mannskap etter måneder til sjøs.  De hadde begrenset med ammunisjon igjen, og det var underlegne i ren kampkraft. De britiske slagkrysserne var raskere, bedre pansret og hadde større kanoner.

Bildet over viser  er fra samlingen til Imperial War Museum i London. Det ble tatt av  Paymaster Sub Lt Arthur Dyce Duckworth ombord på HMS Invincible og viser HMS Inflexible plukke opp tyske sjømenn fra Gneisenau etter kampen.

Tap og skader var ekstremt uforholdsmessig; britene led bare svært lette tap. Det to britiske slagkrysserne rapporterte én drept og fire skadet. Av den kjente tyske styrken på åtte skip,kom kun to seg unna: Hjelpeskipet Seydlitz og den  lette krysseren Dresden. Tyske overlevende, 215 totalt, ble fangene på de britiske skip. De fleste var fra Gneisenau, ni var fra Nürnberg og 18 var fra Leipzig. Scharnhorst gikk ned uten overlevende og Admiral Spee og hans to sønner var blant de tyske døde.

Som en følge av slaget, opphørte den tyske Øst-Asia skvadronen, Tysklands eneste marineformasjon, permanente stasjonert utenlands, i praksis å eksistere. Det gikk inn i historien som ett av britisk marines mest suksessfulle trefninger i det 20. århundre, og ble gjenstand for mange maritime malerier. Et eksempel er gjengitt over, malt av den kjente maritime maleren William Lionel Wyllie.

(Bilder : Public Domain via Wikipedia)