Avia S-199 – Den tyske kniven som ble Israels redning


Flyfabrikken Avia ble grunnlagt i daværende Tsjekkoslovakia i 1928.  I mellomkrigstiden bygget de en rekke avanserte biplan-fly,  der det mest kjente kanskje var Avia B-534. Tsjekkoslovakias skjebne under andre verdenskrig burde være velkjent. Tyskland annekterte den vestlige delen av landet i mars 1939, som «Protektoratet Bøhmen og Moravia», og i den østlige delen ble det etablert en tyskvennlig marionettstat, Slovakia. Den eksisterende tsjekkoslovakiske våpenindustrien ble satt i høygir for å levere materiell til den tyske Wehrmacht, og for Avia sin del betydde det lisensproduksjon av Messerschmitt-fly.

Hva har så dette med Israel å gjøre?

Før vi kommer til det må vi se på hva Avia gjorde rett etter krigen.  I motsetning til tysk industri hadde de sluppet billig fra allierte bombetokt.  Siden de hadde både arbeidstegninger og maskineri for hånden fortsatte de likegodt å produsere de samme flymodellene, nå under eget navn.

Avia produsere enkeltseters (Avia S-92) og to-seters (Avia CS-92) varianter av jetjageren Messerschmidt Me 262. Disse flyene var i praksis levert som «byggesett» til flyfabrikken og fra august 1946 til høsten 1947 ble totalt ni S-92 og tre CS-92 ferdigbygget og testfløyet. De ble overført til 5. jagerskvadron i det tsjekkiske luftvåpen og ble dermed de første jetjagerene i det tsjekkoslovakiske luftvåpen. De ble holdt i drift frem til 1951 da de ble erstattet av mer avanserte sovjetiske jagerfly. Utgaver av begge versjonene er i dag  utstilt på Praha-flymuseet i Kbely.

Det Avia-fabrikken derimot kunne bygge «fra bunnen»  var Messerschmidt Bf109G-14 fly,  eller Avia S-99 som de nå ble hetende.  De laget også sin versjon av den toseters varianten for skoleflygning, Bf109G-12  (CS-99 i Avia-tapning).  Total ble det bygget 21 S-99 og 23 CS-99 fly, og det var minst like gode som de tyske originalene.

Problemet oppstod når hele restlageret av Daimler-Benz DB 605 motorer gikk med i en lagerbrann.  Gode råd var dyre. Avia innså at de satt på et stort antall Junkers Jumo 211 F motorer. Utfordringen var at Jumo-motoren, som hadde blitt brukt i blant annet Heinkel He111-bombeflyet,  var svakere.  1322 hk, i forhold til Daimler-motorens 1775 hk.  Det hjalp ikke så mye at Jumo-motoren var 200 kg lettere, fordi endringer på motorfestene som var nødvendig fpr å spleise motoren med flykroppen utvilet for den smalere Daimler-motoren, spiste opp en del av denne besparelsen.

Jumoen kunne, i motsetning til Daimlermotoren, ikke ha en kanon som skjøt ut gjennom propell-navnet. Sist men ikke minst, valgte Avia å bruke den samme propellen som på Jumoene på Heinkelbomberen, en grovere, bredere propell enn på de opprinnelige Messerschmitt-jagerne

Resultatet, døpt Avia S-199 (eller CS-199 i toseters konfigurasjon), var et beist å fly. Den kraftige propellen sørget for at massiv torque,  og kombinert med det smale landingsstellet var det et fly som kunne ta piloter på senga. Siden man hadde mistet nav-kanonen, hadde flyet fått to MG 151 15mm maskinkanoner montert i lavetter under vingene. I og for seg et vanlig Rüstsatz for tyske Bf109G fly, men det hjalp ikke på smidigheten og toppfarten.  At de to MG 131 13mm maskingeværene montert i snuten på flyet hadde en ustabil synkronisering, noe som medførte at en uheldig pilot kunne skyte vekk sin egen propell, var kronen på (makk)verket.

Du skulle tro at i et etterkrigs-Europa, med et stort overskudd av militært materiell, ville et slikt Frankensteins-fly ha dårlige markedsvilkår. Men Tsjekkoslovakiske myndigheter valgte å kjøpe inn flyet, i stor grad for å støtte hjemlig industri. (Disse ble etter hvert overført til nasjonalgarden, og tjenestegjorde der helt til 1957, hatefullt omtalt som Mezek, «muldyr».) Total produksjon av disse Jumomotoriserte flymaskinene, inkludert tosetere, var faktisk hele 559 eksemplar.

Spol frem til mai 1948.  Den 14 mai erklærer staten Israel seg uavhengig, vel vitende om at de er omgitt av land som mer enn gjerne benytter anledningen til å gå til angrep så snart landet ikke lenger er et britisk protektorat. Det var en offisiell embargo mot våpeneksport til Israel, men de hadde kommet frem til en avtale med Tsjekkoslovakiske myndigheter og fikk dermed kjøpt 25 S-199 fly.  Tilsammen 23 ble levert, de første 20. mai, seks dager etter uavhengighetserklæringen, og fem dager etter at Egypt hadde erklært krig.

De ble raskt montert og den 29. mai kunne Israels første jagerskvadron ta av for første gang. Noen dager senere skjøt de ned to egyptiske Boeing C-47 Skytrain transportfly som hadde gjennomført en improvisert bombetokt mot Tel Aviv.  Flyene var fortsatt en håndfull å hanskes med, ustabile og utrygge, men akkurat der og da var de, sett med israelske øyne, de beste flyene i verden, fordi de var tilgjengelig!

Pilotene, de fleste amerikansk-fødte immigranter vant til amerikanske fly som P-51 Mustang eller P-47 Thunderbolt, var hellig overbevist om at disse flyene aktivt prøvde å drepe dem.  Offisielt var det Israelske navnet Sakeen («kniv» på hebraisk),  men de fleste pilotene kalte dem Messer (som pussig nok betyr «kniv» på tysk og jiddisch). Og lik en kniv var dette et verktøy du måtte passe fingrene når du brukte. Problemer med vedlikehold og stadige uhell førte til at det sjelden var mer enn 4-5 som var operative på en gang. Likevel klarte de å sanke sammen luftseire, selv mot en egyptisk Spitfire.  I oktober, etter en snaut halvår var tiden som første forsvarer likevel over for Messer’n. Israel fikk tak i bedre maskineri, blant annet utrangerte Spitfire-fly fra Tsjekkoslovakia, som igjen hadde arvet dem fra RAF. De lunefulle Avia’ene ble pensjonert, med unntak av et par som ble bevart som museumseksemplar. (Den siste registrete ulykken med en S-199 var 15. desember 1948 når den amerikanske piloten Wayne Peake slo kollbøtte med en under forsøk på landing. Et passende punktum for typen)

Å si at dette flyet er historisk viktig er en underdrivelse , uten det kunne skjebnen til den israelske nasjon ha vært svært annerledes. Det er dessuten passe ironisk at det siste hurrah for et fly som på mange måter var synonymt med det antisemitiske nazi-tyske rikets fremferd, var de første forsvarerne av den nye jødiske stat.

Takket være den rollen, og fordi Tsjekkia har en blomstrende byggesett-industri, mangler det ikke på alternativ hvis du skal innlemme en «Messer» i samlingen. For selv om dette flyet, laget etter prinsippet «man tager hvad man haver», kun hadde et halvår med aktiv tjeneste, var det et veldig minneverdig halvår!