Tegnet magi 39: Marvels


 

Jeg er fortsatt ikke gjennom alle julepresangene,  men denne bursdagspresangen fra lillebror havnet automatisk øverst i lesebunken.

Marvels

Av Kurt Busiek & Alex Ross. Marvel. ISBN: 978-0-7851-4286-7

Utgitt 2010 (Samler miniseriene Marvels #0-4) – Bursdagsgave.

 

Kurt Busieker ikke akkurat en smågutt i tegneserieverdenen, men hans Magnum opus er utvilsomt miniserien Marvels som ble utgitt i bladformat i 1994.

I serien ser vi framveksten av marveluniverset gjennom nyhetsfotografen Phil Sheldon.  Fra 1939 til 1974 ser vi hvordan superhelter og -skurker påvirker dagliglivet for vanlige folk.  Jeg tør ikke tenke på hvor mye arbeid som ligger bak historien, og bakers i denne samlingen er det en referanseliste over når de ulike klassiske historiene første gang dukket opp.

Det begynner med den sunne skepsisen skapt av androiden Human Torch (den opprinnelige, ikke det senere medlemmet av Fantastiske Fire) og herskeren over Atlantis: Namor.  Så ser vi hvordan 2. verdenskrig og bragdene til Captain America og hans All Winnes Squad snudde folks oppfatning.  «Førstefamilien» Fantastiske Fire,  og de uutgrunnelige Avengers  stjeler overskriftene, mens heksejakten på mutanter skaper ondt blod.  Det er ingen av hjørnestenene fra Marvels gullalder som ikke får en liten referanse her.  Sheldon’s forhold til superheltene er hele tiden med et anstrøk av beundring, og irritasjon over hvor korttenkt og egoistisk samfunnet som sådan behandler dem.  Serien henter navnet sitt fra fotoboken han utgir i serien: Marvels!  For det er det de er. 

Den eneste gangen han egentlig deltar i handlingen som annet en observatør er når han forsøker å renvaske Spider-Man fra anklagene om at han forvoldte politikaptein Stacy’s død. En opptur som brutalt ender når han blir vitne til Gwen Stacy’s død.  På den siste siden i boka donerer han sitt kamera, og utgangspunktet for oppfølgerboken til sin assistent,  og erklærer at for å kunne yte «marvels»  rettferdighet må man stå på utsiden og observere og han selv har nå blitt alt for involvert og vil pensjonere seg.  Som et siste innskytelse lar han seg portrettere sammen med sin kone og avisgutten, som et eksempel på en » hyggelig, helt ordinær og normal gutt», de han nå skal konsentrere seg om.  Avisguttens navn?  Danny Ketch.

Dette er ikke kun en festskrift over Marvels tegneserieunivers.  Det er også en av de vakreste tegneserien jeg har sett.  Alex Ross har malt hvert eneste bilde for hånd i akvarell og gouache, etter grundige forarbeid enn renessansemaler verdig.

Resultatet er bokstavelig talt storslått. Hvis noen noensinne spør hvorfor tegneserier er verdt å lese og lett å bli glad i, så kan du vise dem denne boka. Varmt anbefalt!