He274 – Fra tysk amerikabomber til fransk moderskip


Tysklands akutte mangel på et tungt bombefly førte til en utstrakt aktivitet på tegnesalene til tyske flyprodusenter på starten av 40-tallet. Heinkel hadde i utgangspunktet fokus på sin He177 Greif.  Dette flyet hadde en hærskare barnesykdommer.  Ikke minst fordi et håpløst designkrav om at flyet skulle kunne foreta stupbombing, hadde ført til at man gikk for en alt for kreativ motorløsning.  To Daimler DB601 motorer som var koblet sammen for å drive en felles propellaksel.  Resultatet var en «motor» kalt DB606, som veide inn på halvannet tonn,. Motoren hadde en lei tendens til å ta fyr fordi kjølingen var dårlig og oljesøl lett kunne komme i kontakt med rødglødende eksosrør. Heinkel klarte etterhvert å løse problemene, og Göring personlig fjernet kravet om at flyet skulle kunne foreta stupbombing i 1942.  På det tidspunktet var det egentlig for sent. Tyskland, og Luftwaffe, var kommet på defensiven, og en skrikende mangel på flybensin gjorde at de massive flyene stort sett ble stående parkert. At de likevel klarte å produsere 1,169 enheter er imponerende, men også et bevis på dårlig prioritering.

Men Heinkel hadde andre prosjekt på gang parallelt.
Det første var He177B. Dette var en versjon av He177 med en konvensjonell firemotors løsning. Heinkel fikk aksept for å lage tre offisielle prototyper,  som også innebar en ny vinge og mer aerodynamisk snute. I 1943 begynte anbudskonkurransen for å lage Hitlers drømmefly «Der Amerikabomber».

Heinkel sitt utkast ble tildelt kodenummer 8-277 av RLM og ble dermed kjent som He277.  I likhet med de andre Amerika-bomberne kom den ikke lenger enn tegnebrettet.

Tilbake i midten av oktober 1941 hadde Heinkel tatt ut tre He177A-3 flykropper fra produksjonslinjen. Denne modellen var forlenget med 160 cm i forhold til den opprinnelige He177-modellen. Disse ble nå koblet med de forlengede vingene utviklet for He177H, en utgave ment for angrep i stor høyde, vinger som var tilpasset fire motorer.

Heinkel utstyrte denne nye prototypen, som fikk koden He274, med en svært avansert trykkabin, og fjernstyrte kanontårn til beskyttelse.

Problemet er at Heinkel ikke selv hadde kapasitet til å produsere prototypene av denne nye modellen.  Det arbeidet ble derfor satt bort til flyprodusenten Brødrene Farman.  De begynte produksjonen av de to bestilte prototypene ved sin fabrikk i Suresnes, en forstad til Paris, mens Heinkel skulle produsere en pre-serie på fire fly ved sin Heinkel-Nord fabrikk i Rostock.  Problemet av at siden vi nå skrev våren 1944 var flyindustrien både i Frankrike og Tyskland utsatt for stadige raid,  noe som forsinket prosessen. Når Amerikabomberprosjektet i april 1944,  etter å ha vært i utviklingsstadiet siden mars 1943, skulle man tro Heinkel hadde økt kapasitet. Men ved Heinkel-Sud, Heinkels fabrikk ved Wien,  var de nå opptatt med å produsere ned nye He219 nattjageren. Dermed var det fortsatt fransk flyindustri Heinkel måtte lene seg på for produksjonen av He274.

Med den allierte landingen i Normandie i juni 1944 ble det klart at prosjektet var dødsdømt.  Den første prototypen, He274V1  var klar for testflygninger i juli 1944, men med frigjøringen av Paris ble prosjektet lagt på is. Heinkel evakuerte sine ansatte, men ga beskjed om at prototypen måtte destrueres.  Siden ingeniørene var mer oppsatt på å komme i sikkerhet enn å drive opprydding ble det kun gjort et halvhjertet forsøk på å oppfylle den ordren.

Etter krigen bestemte så franske myndigheter seg for å reparere den overfladiske skaden på flyet, og i desember 1945 tok flyet av for første gang,  nå med betegnelsen AAS 01A.  Det franske luftforsvaret  brukte flyet til forskning på flyging i svært stor høyde. Nytteverdien var stor, så de beordret det halvferdige He274V2 ferdigstilt.  I desember 1947 kunne også dette flyet tas i bruk, med betegnelsen AAS 01B.  Franske ingeniører hadde nemlig benyttet anledningen til  gjøre noen forbedringer på motoren, blant annet i form av franske turboladere som ga bedre effekt en den tyske modellen.

De to flyene ble i en årrekke brukt til forskjellige eksperimenter.  Særlig viktige var de som modeskrip for å teste tidlige jet og ramjet-prototyper,  som ble testet enten fastspent i en trapés på ryggen av He274-flyene, eller som kompositt/parasitt prosjekt, der de ble sluppet fri i stor høyde for å teste glideegenskaper, eller ulike motorløsninger.

I 1953 var de to tyske maskinen utslitt, og ble brutt opp som skrapmetall.  (De var konstruert av mange lette spesiallegeringer, og i etterkrigsøkonomien var det stor mangel på slike.)

På denne måten ble He274 det eneste tyske flyet konstruert under krigen, som kun ble brukt av et alliert flyvåpen etter krigen, og ikke av Luftwaffe underveis.

For modellbyggere er det begrenset utvalg.  Antares Models har gitt ut et byggesette i skala 1:72, men etter omtale å dømme kan du like gjerne sette deg ned med en spikkekniv og et såpestykke.

Derimot finnes det en del byggesett av He177, og også He177B,  så med litt scratch-bygging skulle det være mulig å lage en akseptabel He274.  (Om du skal bygge den i fransk tjeneste må du også spore opp en modell av en av de franske prototypene fra starten av 50-tallet, noe som neppe er helt enkelt det heller!)