If you at first don’t succeed…


Mye er sagt om DCs forsøk på å stable en superheltverden å bena.  Det meste ufint.  Men det skal de ha, de gir seg ikke uten sverdslag.

Suicide Squad fikk nok pepper til å lage steak au poivre til en hel familie, men jammen skal de ikke lage en oppfølger likevel. Jeg klager egentlig ikke, siden jeg synes den første var langt bedre enn sitt rykte. Den var faktisk både søt og morsom, og Margot Robbies Harley Quinn var som en nyslipt barberkniv: Besnærende vakker, men med stor sannsynlighet for blod og smerte om du ikke behandler den pent.

Men aller først, noen som valgte den andre veien.

Sony krøp til korset,  gjorde en deal med Marvel, og resultatet får vi se 7. juli, når Peter Parker kommer hjem…

Men tilbake til DC.  For noen uker siden slapp de en opprinnelsestrailer for Wonder Woman.  De har nemlig et stramt program i år.  Først kommer Wonder Woman på kino i sommer. (Norgespremiere 16 juni.)

Ikke før har hun rast fra seg må de begynne promotoget for Justice League, DCs svar på Avengers, som har premiere i midten av november. I dag kom den første ordentlige traileren, og den gir rom for en viss bekymring…

For det første,  etter en solfylt og varm fargetone i store deler av Wonder Woman skal vi visst tilbake til fargepaletten til Blade Runner. Ikke en primærfarge i sikte!  Sammenlikn med posteren til Spider-Man: Homecoming. Hvilken av de ser mest artig ut? Mest optimistisk?

Så er det skuespillerne.  Gal Gadot var et av få, om ikke det eneste, lyspunktet med den forferdelig Batman vs. Superman. Om hun ikke snubler på oppløpet i sin egen solofilm burde hun ikke gjøre seg bort.  Og Batfleck har jeg ikke noe problem med.  Han er den beste Batman siden Michael Keaton (ja jeg sa det)! Keaton som vi forøvrig får gjensyn med som The Vulture i Spider-Man.

Men hvorfor spilles Flash av en anemisk tenåring?  Cyborg ser ut som en spesialeffekt som ble forkastet til Terminator:Genisys. Og jeg klarer ikke å se Jasom Momoa i Aquaman-kostyme uten å tenke på Roman Reigns.

Det er kanskje et litt lokalt problem, siden ikke så mange som ser denne filmen, i hvert fall i Norge, førlger med på Wrestling. Likevel er det et dårlig tegn når halvparten av hovedpersonen ser ut som de er hentet rett fra andre deler av popkulturen, uten noe særpreg eller klar tilknytting til tegneserien de bygge på.

Jeg kommer antagelig til å få med meg denne filmen også, lærer aldri, vettu,  men jeg har mine tvil om at jeg kommer til å danse av glede ut av kinosalen etterpå.

(Det gjør ikke så mye… jeg tror nemlig mai blir mer enn bra nok.)