Leselystig 19: Hitler’s war on Russia


Kosmorama er over,  da er det på høy tid å kaste seg over lesingen igjen!  Er en del lesestoff på lager, og det blir fort en bestilling eller to nå som det går mot lysere tider! (Og blir vel Mammut-salg i år også!)

Hitler’s War on Russia

Av Charles D. Winchester
Osprey Publishing – 2007  ISBN:  978-1846031953
224 s. Julegave. (Ca. pris £7.99)

Kan man egentlig få for mange bøker om andre verdenskrig?  Ja, særlig!

Den russiske fronten var den avgjørende slagmarken under andre verdenskrig. Brorparten av den tyske hæren og Luftwaffe låst i kamp med Den Røde armé i det største felttoget i historien. På en front som strakk seg 1800 km fra Polarsirkelen til det Kaspiske hav, i bakende sommervarmen og vintertemperaturer på -40°C, deltok millioner av menn og kvinner i det mest avgjørende slaget i krigen. Hadde tyskerne vunnet i øst, ville en nazistisk seier i andre verdenskrig vært nesten uunngåelig.

Denne boken tar for seg tyske kampanjen på Østfronten. Fra det første betydelige nederlaget et stenkast fra Moskva i 1941 til katastrofen ved Stalingrad og den russiske erobringen av Berlin som markerer slutten på krigen i Europa, utforsker Winchester hvordan Hitlers fantasier om erobringen i Østen i  stedet ledet til slutten av tusenårsriket – på litt over tusen dager.

Forfatteren, Charles D. Winchester, en erfaren redaktør og militære forfatter, har publisert en rekke bøker og artikler om aspekter ved militær historie så variert som den russisk-tyrkiske krigen, tyske verdenskrig Stormtroopers og andre verdenskrig på den russiske fronten. Han har gjort en spesiell studie av slaget ved Verdun over flere år, en følge av dette har vært hans nå legendariske Verdun krigsspill Hommes Soupes. Forfatteren bor i London, UK.

Det er gjort et solid arbeid for å underbygge fortellingen med tallmaterialet, og en del myter avkreftes.  At Stalingrad var vendepunket gjentas ofte ukritisk som en sannhet.  Denne boken forklarer hvordan kimen til nederlaget var lagt langt tidligere, men at det samtidig hadde vært mulig å snu krigslykken også etter Stalingrads fall.

Det grunnleggende temaet er hvordan Tyskland mislykkes å utnytte de ressursene som lå til rådighet.  Stalin klarte å evakuere tungindustrien.  Tyskland klarte ikke opprettholde hverken produksjon av mat eller råvarere på et nivå tilsvarende det Sovjet hadde klart på 30-tallet. i det samme områdene.  Sist men ikke minst: Tyskland valgte å starte en utryddelseskrig. Når de i 1944 begynte å rekruttere ukrainske og russiske dissidenter til sine styrker, i et forsøk på å erstatte tap som Tysklands allierte ikke lenger maktet å fylle,  var det kun de verste opportunister, gangstere og forbrytere som var villig til å slutte seg til rekkene.  Tre år tidligere ville en lett kunne rekruttert millioner som i valget mellom Stalin og hva-som-helst-annet, hadde valgt vekk Stalin uten å blunke.

At Tyskland ikke klarte å fornye produksjonen sin, og øke den tilstrekkelig er sant, men så sent som vinteren 1943 er tallenes tale klar: I en ren utmattelseskrig ville Tyskland vinne, fordi de russiske tapene var ufattelig store: Millioner av menn, titusenvis av stridsvogner og fly gikk tapt.  Det var kun  takket være store forsyninger av utstyr fra USA og Storbritannia de klarte å holde det gående, mens Hitlers fysiske og mentale helse ble stadig dårligere.

Tyskland tapte krigen mot Sovjet-Russland i stor grad fordi de etter flere nederlag begynte å ta det for gitt at de ikke klarte å snu krigslykken, og heller ikke maktet å fordele ressursene riktig. Boka er ikke like grundig i sin behandling av den siste delen av felttoget som opptakten, men den nevner både Tyskland frenetiske forsøk på å dekke over sine krigsforbrytelser så vel som russiske troppers fremferd mot uskyldig polsk og tysk sivilbefolkning. Det konstateres lakonisk at de største overgrepene på vestfronten, som likvideringen av Oradour-sur-Glane, ble begått at styrker nettopp overført fra Østfronten som fortsatt var i «Østfrontmodus». Det er derimot underholdende å lese om hvordan de tyske generalene de siste ukene bare snakket Hitler etter munnen, mens de stille og rolig sikret at flest mulig av troppene fikk sjansen til å trekke seg tilbake og overgi seg til de langt mer humane amerikanske og britiske styrkene.

 Østfronten var verdenshistorien mest monumentale kollisjon mellom to ideologier uten respekt for menneskeverdet og enkeltindividet, to despoter som blindet av sine egne visjoner var villig til å gamble med selve nasjonens eksistens, uten hensyn til noe, eller noen. Ikke rart Churchill innerst inne håpet at de ville ødelegge hverandre i en kataklysme uten sidestykke! Det er heldigvis usannsynlig at vi i atomvåpenets tidsalder ville se noe lignende igjen.

Anbefales varmt om du er interessert i nyere historie!