Is, kulde og grøss på Kosmorama’17 [Fredag]


 

Syke medarbeidere betyr litt frem og tilbake i dag for å hjelpe til på kontoret.  På tross av det rakk jeg både en lønningspils og tre filmer!

 

Trevligt Folk

Svensk innvandring og integreringspolitikk er ikke bare sorgen.  Ja det er en generasjon av motløse og misfornøyde drabantbyungdom som finner på faenskap, men det er også solskinnshistorier. Kommunen Borlänge i Dalarne har  ca 40.000 innbyggere,  hvorav en solid porsjon er somaliske.  Men de har også spradebassen Patrik Anderson, som bestemmer sef for at en fin måte å intergrere den somaliske befolkningen er ved å involvere dem i noe typisk svensk: Bandy!

Det er starten på det første somaliske landslaget i bandy noensinne. Vil følger en gjeng unge, entusiastiske og ganske så hjelpeløse ungdommer på veien mot verdensmesterskapet i Irkutsk, Russland. Sammenlikningen med Cool Runnings, om det jamaicanske landslaget i bob gir seg selv.  Men denne dokumentaren er bedre. Det er ikke så lett å være i et fremmed land, der slett ikke alle er like glad for at du er der,  men familie hjemme du ikke har sett på mange år, og et intenst ønske om å vise hva du er god for.

En real opptur som minner oss alle om at det ikke er så lett med det «fargerike felleskap», men når man gjør en innsats så klarer man lettere å se personen bak merkelappen.

Sadako vs. Kayako

The Ring og The Grudge er to av Japans mest kjente skrekkfilm-franchiser.  Nå er det tid for et gjensyn med begge to.  Særlig Sadako har kanskje merket av VHS-markedet er dødt, men det er alltid noen somer uforsiktig nok til å pådra seg hennes vrede.  Kayako er ikke snauere, der hun lurer i buskene.

Jeg har mange gode minner om forløpere til «Netflix&chill» der hevngjerrige japanske gjenferd satte stemningen på lettskremte venninner.  Likevel blir det litt mye set-up her. Ideen er bedre enn gjennomføringen.  På den andre siden, det er rikelig med gåsehud-fremkallende scener.  Og som i alle japanske skrekkfilmer kan du ikke forvente en happy ending,  spørsmålet er ikke om det går galt, men hvor galt det går!

Ishavsblod

Kvelden ble rundet av med den siste seljakta.  I 2016 var det kun 1 selfangskute som dr ut i vestisen i Grønlandshavet på selfangst, og blant folkene ombord var det et filmcrew.  En skikkelig god dokumentar, som klarte å skildre selfangsten på en besnærende måte.  Det er mye is, hav, skodde og humor, og det blri som en norsk utgave av Deadliest catch, bare bedre! Har du egentlig tenkt på hvor godt blodrødt står til hvitt og isblått?

Alt i alt en skikkelig solid trippel i dag. «Fyllet» i sandwichen er kanskje en tillært smak, men dokumentarene i hver ende tror jeg nesten alle ville likt.

Status etter 4 dager

Filmer sett: 15
Språk hørt: 14 – engelsk, fransk, kinesisk, nederlandsk, norsk, 2 ulike afrikanske stammespråk, polsk, amerikansk tegnspråk, rumensk, koreansk, japansk, svensk, somali.

[Filmbilder: Kosmorama.]