Fadermord og en strålende vitenskapskvinne på Kosmorama’17 [Onsdag]


Du vet hva de sier: Kjekt med fast arbeide, men det stjeler mye tid!

Med andre ord, i dag var det ikke maratondag. Men jeg klarte å få med meg to filmer, noe som egentlig var nok for kveld.

My Father Die

Dette er regidebutten til Sean Brosnan,  sønnen til Pierce. Det synes ikke, for å si det sånn, dette er godt filmhåndverk!  Sean har også skrevet manus, men hadde du fortalt meg at dette var en bearbeidelse av en av Garth Ennis miniserier, hadde jeg glatt tatt det for god fisk.

På tross av at dette er en del av Ramaskrik-programmet på årets festival, så er det langt fra noen grøsser. I stedet er det skranglete white-trash action. Kort oppsummert:  Asher ser storebror bli slått i hjel av sjalu Psykopappa, og blir døv og stum av sjokket.  Når Psykopappa slipper ut av fengsel mange år senere, gjør Asher seg klar for å få hevn.

Det er blodig, snålt og sjarmerende.  Som nevnt, veldig Ennis-stil over det hele. Filmen er tett befolket av rare karakterer som sklir over i karikaturer, og plottet drives av snodige sammentreff og tilfeldigheter. Om du ser for deg en Tarantinofilm fremført av gjengen i NRKs Ut i Vår Hage, om Tarantino kun kjente til Sørstatene fra TV-serier som «Alligator Boys» på History Channel…

Jeg liker det, men andre vil kanskje synes det ramler over i det plumpe og tøysete.  Men bruken av lydbilder i filmen tror jeg ingen kan klage på.  På noen visninger i år har lyden vært litt lav, men her var den skrudd godt opp heldigvis!

Marie Curie, The Courage of Knowledge

Hva passer vel bedre på kvinnedagen enn et portrett av en av vitenskapens fremste kvinneskikkelser: Marie Skłodowska Curie?  Denne franskproduserte filmen har en stor styrke:  Veldig ofte når vi tenker på kjente personer, forbinder vi dem med de mest kjente bildene av dem.  

Dette portrettet ble tatt ca 1920, når Curie var en dame på over 50.  Men mye av det som skapte renomet hennes skjedde tidligere, mellom århundreskiftet og hun vant sin 2. nobelpris i 1911.  Likevel er nok hovedrolleinnehaver Karolina Gruszka i yngste laget for rollen. Som Fredrik, som jeg så filmen sammen med kommenterte, var det for lite vitenskap, for mye amorøse eventyr.

Marie gjorde ikke det så lett for seg selv når hun samtidig med å drive stor vitenskap og gå i nærkamp med patriarkiet i fransk akademia, også innledet et forhold til sin gifte kollega Paul Langevin, som hadde vært Pierre Curies doktorgradsstipendiat. Hva som var den største skandalen av at han var gift eller 5 år yngre enn henne kan diskuteres.  Marie Curie lærte seg etterhvert å slutte å bekymre seg om hva omverdenen synes om at hun marsjerte gjennom alle hindringer. Samtidig kommer det stadige små påminnelser om at det konstante arbeidet med sterkt radioaktive materialer med lite, eller ingen, prosedyrer for beskyttelse, ikke er helsebringende. Fortsatt er alle hennes papirer fra tidlig i karrieren, selv kokeboken hennes, så radioaktive at de ikke kan håndteres uten beskyttelsesutstyr.

Marie Curie var den første kvinnen til å vinne en Nobelpris, den første til å vinne to (og fortsatt eneste kvinne som har klart det), den hittil eneste, uansett kjønn, til å vinne Nobelprisen i to ulike vitenskaper. Hun ble den første kvinnelige professor ved universitetet i Paris, og i 1995 den første kvinnen til å bli stedt til hvile i Pantheon på egne meritter.

Og det løper i familiene.  Tidlig i filmen er det en scene der hennes unge datter beundrer Nobelmedaljen hennes og Pierre Curie kommentere at hun må være stolt av sin mor, den første kvinnen til å vinne en nobelpris.  Irene kommenterer at da skal hun bli den neste.  Og det ble hun på et vis.  Når hun vant Nobelprisen i kjemi i 1935, var det kun 2 fredspriser og 3 litteraturpriser som var delt ut til kvinner siden hennes mor vant sin andre i 1911.

Selv om filmen var midt på treet, så var temaet i alle fall passende.  Og i morgen er det klar for en lengre lysløype!

Status etter 2 dager

Filmer sett: 7
Språk hørt: 9 – engelsk, fransk, kinesisk, nederlandsk, norsk, 2 ulike afrikanske stammespråk, polsk, amerikansk tegnspråk.

[Filmbilder: Kosmorama. Portrett av Curie: Public Domain via Wikimedia]