Koboldene kommer!


saint_christopher_moldoviaSelv om det begynner å bli noen år siden sist pleide jeg å spille mye rollespill i min ungdom.  Når du som Gamemaster skriver historier til spillerne dine, er det mange ulike inspirasjoner. Oldtidshistorie, mytologi, legender og gammel overtro er fruktbare kilder.  En fast punkt i min D&D-verden var koboldene.  I opphavsmateriale fra TSR var de vel beskrevet som mer øgleaktige små troll, men i min versjon fikk de en annen form. De var omreisende handelsfolk fra et fjern land,  og kunne gjenkjennes på at det så ut som små mennesker i fargerike klær (de likte luksus) og med hundehoder.

Jeg likte å dele ut historiske illustrasjoner fra gamle bøker og manuskript for å hjelpe spillerne å visualisere verdenen de skulle dra på eventyr i.  Det er heldigvis ikke mangel på humanoide skapninger med hundehoder.

En klassiker var St. Cristopher.  På grunn av en oversettingsfeil  blir han nemlig ofte avbildet med et hundehode. I Bysants forvekslet de Cananeus (fra Kanaan) med canineus ( hundeaktig). Når munkene ikke var helt stø i latin, fikk det bli som det ble! Som i kirken i Moldova der illustrasjonen over ble malt.  Eller i fine ikoner som det under.saints

Men en enkelt helgen gjør ingen sommer.  Heldigvis hadde Marco Polo god fantasi. Blant alle røverhistoriene han fortalte om sin reise til Kina, var det et av folkeslagene langs silkeveien som hadde hundehoder. Illustrasjonen fra et fransk manuskript på 1400 tallet ga opphav til de beste koboldene.

doghead

Spillerne mine ble etterhvert godt vant med de driftige handelskarene,  som ofte hadde interessante rykter på lur, og ikke stilte for mange spørsmål når man måtte kvitte seg med verdisaker plyndre hist og her. (Selv om de garantert forsøkte å lure deg på prisen!)

Kilder: [1][2][3][4]