5 ting som gjør Rogue One lett å like


rogue-one-gif-imageDet er kanskje noen som undret seg over at jeg ikke skrev noen anmeldelse av Rogue One: A Star Wars Story i desember.  Hadde jeg gått til boikott, eller forsovet meg?  Neida,  jeg bare innså at det var helt umulig å skrive noe som helst uten et metrisk fuckton med spoilere. Noe som ville vært litt ufint å gjøre to dager etter premieren.

Nå derimot regner jeg med at de fleste har sett filmen både én og to ganger, så da burde det være fritt frem! Om du mot formodning ennå ikke har fått ut fingeren: Hva fanden nøler i etter?!

I stedet for en vanlig omtale skal jeg i stedet liste opp de fem elementene jeg syntes best om, eller bet meg mest merke i, i R1:aSWs(Er det ikke det overbetalte og halvstuderte røvere som «skjønner seg på sosiale medier» sier er nøkkelen til suksess på internett: Nummererte lister?)

5. Veien frem til et kjent mål

Dette er en film der vi som har sett Star Wars filmene vet hvordan slutter. Det er ikke noe problem, fordi vi ikke vet helt hvordan vi kommer dit. At den bokstavelig talt ender der Star Wars Episode 4: A New Hope starter er likevel en fin overraskelse. Tematikken i denne filmen underbygger dessuten de opprinnelige triologien.  Der kommer vi inn in medias res, her ser vi opptakten, og hvor skjørt opprøret egentlig er. Med denne filmen skjønner vi hvorfor Episode 4 har tittelen det har.

We have hope. Rebellions are built on hope!
Jyn Erso

r1-erso

4. Byråkratiet slår tilbake

Er det noe histoien har lært oss er at totalitære regimer er en yngleplass for interne maktkamper, kaos skjult i et labyrintisk byråkrati og enorm ineffektivitet. Imperiet i Star Wars er åpenbart laget over samme lest som Nazi-Tyskland og Sovjet-Russland, men med unntak av noen små glimt, har vi aldri sett Imperiet fra innsiden. Så ikke lenger.  Her ser vi Direktør Krennic og Guvenør Tarkin kives  om kontrollen over Dødsstjernen (med den prestisjen og makten det medfører). Imperiets flygeledelse har fortsatt ikke kontroll på hvor alle skipene befinner seg, og de har et arkivsystem som er så upraktisk at det er komisk.  Galen Erso tvinges til å fungere som konstruktør, og tar hevn ved å legge inn skjulte svakheter i mesterstykket sitt, og lukker med det ett av de største plothullene i den opprinnelige triologien.

Be careful not to choke on your aspirations, director!
Lord Vader

r1-krennic

3. Cameoer, så mange cameoer

Selv om vi ser bort i fra Tarkin, som ikke akkurat er en cameo, men snarere ett eksempel på hvor langt CGI har kommet,  så er det tett i tett med cameoer til glede for Star Wars-veteraner. At vi fikk et gjensyn med Bail Organa og hans adoptivdatter, prinsesse Leia, var ventet.  Men la du merke til hvem Jyn Erso nesten kom i bråk med på Jedha? Nettopp:  Dr. Cornelius Evazan og Ponda Baba. Vi ser også analog Dejarik i banderedet til Saw Gerrera.

«Red 7» er som de fleste vet Luke Skywalkers radiokode i A New Hope. Under Alliansens angrep på Scarif ser vi den triste skjebnen til den forrige piloten som brukte denne koden, noe som forklarer hvorfor de var ledig. I tillegg fant filmskaperne frem til ubrukte scener med Red Leader, Gold Leader og Biggs Darklighter (Red 3) filmet til A New Hope men ikke brukt, som de spleiset inn i filmen.

Hey, did you hear the rumors?
Yeah, the T-15 is being marked obsolete.
Stormtroopers on Scarif

yavin

2. 50 nyanser grått

De førte filmene hadde en tendens til å male i svart og hvitt. Enten var du god opprører eller ond lakei. Det varnoen hint om at ikke alle kunne settes i bås: Jabba the Hutts krimsyndikat styrte Tatooine, og Baron Administrator Lando Calrissian styrte nominelt sett en nøytral sky-by på Bespin.  For ikke å snakke om dusørjegerne. Men for første gang ble det i R1:aSWs klart at selv ikke rebellene alltid er samstemt.  Mon Mothma sliter både med «hauker» som General Draven, motvillige senatorer som fortsatt søker en diplomatisk løsning, og sist men ikke minst, uavhengige splintergrupper som den ledet av Gerrera på Jedha.

Bodhi Rook, avhopperen som bringer med seg beskjeden fra Galen, er en påminnelse om at den overveldende majoriteten av rebellenes piloter har sin opplæring fra imperiets akademier. Cassian Andor har også mye rødt i regnskapet. Han har gått over lik, bokstavelig talt, på vegne av opprøret, og beviser at «good doesn’t mean nice».  Det sies at «en manns frihetskjemper er en annen manns terrorist» og det er tøft at de adresserer det poenget. For mange av innbyggerne i Imperiets interessesfære bringer opprøret bare problemer og en brå død.

I’ve been recruiting for the rebellion for a long time.
Cassian Andor

mon-mothma

1. Lord Vader

Er det en ting som alltid har naget meg, er det at Vader i den opprinnelige triologien er «lots of tell and little show». Det er ikke så mye som underbygger den auraen av dommedag han omgir seg med, og alliansen frykt og bekymring.  Unntatt noen scener helt i starten er det stort sett bare fekting og manipulasjon. Endelig fikk vi et bevis på at han har tatt syvmilssteg fra den fortvilte og ustabile Anakin i Episode 3: Revenge of the Sith som nettopp har vend jediordenen ryggen. For ryktene om at det ikke skulle være et eneste lyssverd i denne filmen var heldigvis ikke sanne. Når Lord Vader kommer på banen, og egenhendig hamler opp med hele forsvarsstyrken til en Mon Calamari cruiser, skjønner vi fort hvorfor ryktet han har fått er velfortjent. (Og hvorfor han fnyser av hele konseptet med en dødstjerne i A New Hope.)

Lord Vader will handle the fleet. Target the base of Scarif.
Governor Tarkin

r1-vad

Har du sett Rogue One? Hva syntes du? Legg gjerne igjen en kommentar!