99 problems: 28 – Ministeren og metadiskusjonene


no28Da nytter det ikke å utsette det lengre.  På tide å stikke hånda i vespebolet, og ta for deg den galskapen som har utbredt seg i sosiale og usosiale medier den siste uka.  Metadiskusjonen om Fru Listhaug og hennes departements bestrebelser på å oppfylle oppgaven de er ilagt av Stortinget.

Ja for vi kan jo ta det først.  På en del virker det som om de tror at det er Sylvia Listhaug personlig, eventuelt partiet hun representerer, som har funnet på innvandringspolitikken her i landet.  Det er det heldigvis ikke. Med unntak av noen små innstrammingerog oppmykinger her og der, er dagens politikk i det store og det hele det samme som vi hadde i åtte år med rødgrønn regjering.

Norge har som kjent hatt en innvandringsstopp siden 70-tallet, takket være arbeiderbevegelsen som ikke ville ha noe av at «brune muhammerdanere fra det indiske subkontinent kom hit til landet og stjal alle vaskejobbene fra ærlige nordmenn».  Med andre ord,  skal du immigrere hit til landet må det enten være veldig synd på deg, eller du må ha en eller annen spisskompetanse som ikke finnes her på berget fra før.

Den første andelen utgjøres i hovedsak av såkalte kvoteflyktninger, den andre løper stort sett rundt på gressmatter i det ganske land og sparker ball.

Problemet oppstår når mange som innså at det var liten sannsynlighet for å komme inn som kvoteflyktning, forsøkte å slippe unna køen ved å benytte et smutthull i internasjonal lovgiving, ved å søke asyl. Politisk asyl var opprinnelig tiltenkt enkeltindivid, dissidenter, politikere og andre som risikerte forfølgelse i kraft av hvem de var.  Personer som Leo Trostski, Mordecai Vanunu og Emmanuel Goldstein.

Nå er det slik at man formelt sett må behandle alle disse søknadene, selv om det i de fleste tilfeller er åpenbart at det ikke oppfyller kravene til asyl  Derimot hender det at det er andre tungveiende grunner til å la dem få opphold på såkalt humanitært grunnlag.  Heldig for dem, men uflaks for dem som sitter i flyktningleire og venter på å bli tildelt ett mottaksland. (At det i tillegg er har skapt en enorm illegal forretningsbransje i form av menneskesmugling er også en lei bivirkning.)

Det største problemet er likevel at det suger enorme ressurser vekk fra å ta i mot og integrere flyktninger. Vi må sikre oss at de som dukker opp faktisk er dem de hevder, og ikke for eksempel ettersøkte krigsforbrytere. De fleste flyktninger kommer som kjent fra områder herjet av krig.
sovietly

På grunn av krigen i Syria kom det en oppsving i asylanter i fjor,  som måtte behandles.  Uheldigvis for mange av disse så brøt ikke systemet helt sammen, så de som kom reisende uten å ha krav på opphold ble naturligvis avvist.  Russland sørget for å trekke tilbake oppholdstillatelsen til disse så fort de satt beina på norsk jord.

At noen av disse dermedhar havnet i et juridisk limbo de selv har laget, er trist, men sånn er det nå engang.Schengen-samarbeidet legger opp til at flyktninger må registrere seg i det første landet i samarbeidet de ankommer, og så fordeles derfra. Det er naturligvis både for å unngå at flyktninger «shopper rundt», men også fordi man ikke kan ha individer ingen myndigheter har oversikt over hvem er, gående fritt. Sånn har det vært i mange år, og man kan godt være uenig, men da må man jobbe for å endre politikken innad i Europa,  ikke angripe de enkelte politikerne som forholder seg til gjeldende avtaler.

Ok, tilbake til Listhaug. syriahaug

Det hele begynte med at hun delte en nyhetssak fra Washington Post om uttransport av asylsøkere som hadde fått avslag.  Det er jo i hennes og Statens interesse at det kommer internasjonale oppslag som motbeviser menneskesmuglernes påstander, slik at færre vordende immigranter lar seg lokke til å kaste bort pengene sine og sette livet på spill. Det ble selvsagt, slik Listhaug sikkert visste det ville bli, bevisst feiltolket som at hun ville at man skulle like  selve uttransporten. Det fikk Kristoffer Joner (som ironisk nok er medlem av Arbeiderpartiet)  til å kontakte bekjente i et reklamebyrå og lagge en viralkampanje for pengeinnsamling til NOAS. Rent bortsett fra at den kanskje ble solgt inn med midler som danset på grensen til det lovlige (jfr. diverse dommer mot bloggere), så var det dumme med kampanjen at den liksom skulle «irritere» Listhaug ved at hun ville få en hilsen fra Noas for hver donasjon.  Er det noen som tror hun kunne brydd seg mindre? Om folk vil gi pengene sine til Noas, Røde Kors eller WWF er det vel fritt frem.

Tankefeilen her er et utslag av ideen om at det er Listhaug eller FrP, i stedet for et tverrpolitisk Stortingsflertall som står bak den rådende politikken på området.  Men selvsagt sier Listhaug «takk for hjelpen» siden mediaståheien bare sementerer hennes velgerbase. De er heller ikke blant de mest oppvakte å går i samme tankefeil-fellen.

Det er ikke over med det. For dette er en totrinnsrakett, og alle norges tastaturkrigere hadde fylt TV-kanna med kaffe, og var så krenket (i hver sine retninger) at TV2 kjente sin besøkelsestid.  De tok med seg ministeren og fulgte en patrulje på jobb med å sjekke oppholdstillatelser. Alle er vel enige om at personer som oppholder seg ulovlig i landet skal arresteres og transporteres ut.  Om ikke annet fordi den eneste måten slike kan livnære seg er ved kriminalitet eller i beste fall kun inngå i den svarte økonomien. Da må det nødvendigvis gjennomføres politikontroller med ujevne mellomrom.  Selv om ingenting tyder på at det er en særlig høyt prioritert oppgave.  Så i praksis var dette bare en utgave av «Nattpatruljen» med en minister på slep og sendt som ledd i en nyhetssending.  Likevel lot folk seg krenke på det groveste av at media viser politiet på jobb! All respekt for Ingebrigt Steen Jensen, men han bør seriøst holde seg til fotball fremover!

For dette er konsekvente avsporinger av diskusjonen.  Det er helt irrelevant om ministeren som administrere politikken smiler eller sutrer, for dem det angår går det ut på ett. Jeg tror ikke Hassan og Ali som sitter på flyet hjem til Kabul hadde vært i bedre humør om det var en grå byråkrat med resting bitch face og krokodilletårer som satt i ministerposten.

Jeg tror Sylvia Listhaug hverken er ond eller gal. (Nå er hun etter sigende personlig kristen, så det er mulig litt forhastet å friskmelde henne for det siste der.)  Jeg tror hun er en dreven politiker som vet å trolle frem ukritiske taklinger i knehøyde, for å kunne innkassere en lett seier når motstandere blir mer opptatt av spilleren enn ballen.  Å begi seg inn på en duell i sosial media er dømt til å ende med tårer.

take-a-seat1Så jeg anbefaler alle å heller forestille seg at Innvandring- og integreringsministeren er en dårlig utstoppet rev. Hvis argumentene dine ikke hadde fungert med den utbyttingen, gå tilbake til tegnebrettet. For da er det ikke politikken du argumenterer mot,  men politikeren.