99 problems: 28 – Juleskolegudstjenester


Hoi, det virker som om den nye folkesporten i Norge ikke er sjakk slik vi alle trodde, men å føle seg krenket. Selvsagt skal jeg ikke la den håpløse metadiskusjonen om kommunikasjonsrådgiverne og reklamebyråene til «Arbeider»partiet og «Fremskritt»spartiet. Men jeg må tøye ut muskulaturen før, så jeg varmer opp med en liten rant om den stadig tilbakevendende diskusjonen om julegudstjenester i regi av skoleverket.

La oss først slå fast at selv om Norge ikke er et kristent land, er det ikke til å komme fra at dette livssynet fra midtøsten tross alt har hatt en viss påvirkning på samfunnsutviklingen her de siste 1000 årene. Uten en viss kjennskap til denne mytologien er det mange referanser som går deg hus forbi,  og vestlig filosofi er i stor grad bygget opp som vekselvis som en komplementær  lære, og en begrunnet kritikk av moral og tankegods herfra.  Med andre ord,  skal du forstå det norske samfunnet, må du pent sette deg litt inn i kristendommen.

 

Det argumenteres med at det ikke nødvendigvis betyr at elevene skal delta,  men hvor er egentlig skille mellom deltakelse og observasjon?

Er det foreldrenes ansvar at den oppvoksende slekt får med seg en gudstjeneste, ikke skoleverket?  Vel for det første er det ikke helt rettferdig å pålegge ikke-troende foreldre å bruke av sin fritid på denne måten. Langt viktigere er likevel det pragmatiske synet at selv om det er mye gode foreldre burde gjøre sammen med sine søte små, er det dessverre et faktum at mange voksne ikke er gode foreldre.

For skulle vi sette skillet der kan vi like gjerne si at det ikke er skolens oppgaver å gi elevene innblikk i moderne kultur med konserter og forestillinger arrangert gjennom den kulturelle skolesekken for eksempel. Og hvorfor i alle dager sette av en hel dag til å arrangere idrettsdag?  Kan ikke eleven bare melde seg inn i et idrettslag?  Museumsturer? Foreldrenes jobb! Bruke tid på å besøke biblioteket i skoletiden, hva gir du meg!

Poenget med grunnskolen er at den skal gi et minimum av en grunndannelse.  Det er faktisk mer enn bare å lære aritmetikk og geografi.

Det er ikke sååå mange år siden jeg selv gikk på skolen.  Vi var på Vikingskip-museet, Fram, Kon-Tiki og Bygdøy folkemuseum. Vi var i Nasjonalgalleriet, i Vigelandsparken og var på besøk «backstage» på Operaen (den gamle, trange). På Forsvarsmuseet lærte vi om hjemmefronten og unionsoppløsningen, hos brannvesenet fikk vi prøve å slukke en bilbrann og de tøffeste fikk prøve glattcella på politikammeret, men og å sette på blålysene på «Svarte-marja». svartemarja-1980Vi besøkte lokalavisa Budstikka og lærte hvordan man laget avis,  vi var på Pals og lærte hvordan kakaobønner blir til sjokolade, og hvordan man brenne kaffe. På Mustad sjøleir lærte vi om livredding og seiling, for ikke å snakke om leirskole med riding, padling og en nesten tam gaupe. Vi besøkte en bondegård og fikk se både kalving, og hvordan man tok opp poteter på gamle måten og med traktor. På skogtur lærte vi om sopp og bær. På Kolsås lærte vi om NATO.  Vi tok friidrettmerke med kast med både stor og liten ball, og deltok i kappestrid mot de andre skolene i distriktet i alt fra slåball til tautrekking. Vi ringmerket sjøfugl, og var på fisketur. Vi besøkte en moske, et buddhistisk temple, en synagoge, og sågar et Hare Krishna-tempel.  Og vi var på julegudstjenester,  men også på omvisning med organisten, fikk besøke et krematorium,  så en korøving og hvordan man rigget til en konsert.  holmen_kirke

Vet du hva,  jeg tror faktisk ikke jeg tok skade av noen av de tingene.  

Selvsagt er alt det ting som jeg kunne fått med meg på andre vis.  Men det er nesten sikkert at ikke alle klassekameratene mine ville gjort det.  En del aktiviteter kan legges opp litt annerledes når det er snakk om en skokk 8-10 åringer som kommer i samlet følge.

Så lenge de som absolutt ikke vil (eller får lov) til å overvære en gudstjeneste (eller en religiøs seremoni i et annet gudshus)  kan tilbringe tiden i et klasserom og i det minste få en teoretisk innføring i temaet er ingen skade skjedd.