Mystisk, meget mystisk. [Spoilers]


strangenoMarvel beviser stadig hvorfor de er hittil eneste deltaker i kappløpet om å lage et sammenhengende tegneserieunivers på film. Doctor Strange er nyeste film ut, og den svikter ikke.  Jeg er likevel sjeleglad for at jeg så den i 2D i luksussalen på Nova, (det var tross alt den store kinodagen og halvpris på alle filmer i går) og ikke i 3D.  Det tror jeg må være å be om å bli bilsyk!

Men det alle spør seg er dette en opprinnelsesfilm, når Marvel har lovet å ikke lage flere opprinnelsesfilmer?

Både ja og nei.  Den er forbausende strømlinjeformet, og unngår å dvele for lenge ved pre-magi Stephen, og selve utdannelsen hans i Kamar-Taj. Den er nesten i større grad en opprinnelsesfilm for magi et filmunivers som hittil har vært ganske så teknologisk.  Riktignok teknologi fra «20 minutter inn i fremtiden» og/eller av utenomjordisk opphav, men likevel.

Det klarer likevel å gi en pseudo-vitenskapelig forklaring. Magi, som tilsynelatende er laget av kaleidoskop, lsd og fraktaler, er egentlig bare en form for mental programmering av krefter utøveren skummer av nærliggende parallelle dimensjoner.  Ideen om parallelle dimensjoner er nemlig høyst vitenskapelig, selv om vi hittil har slitt med å konstruere et eksperiment som kan avkrefte hypotesen. Uansett,  det fungerer som det skal.

Jeg skal ikke si for mye om selve plottet egentlig, men i korte trekk er det som følger:  Etter en innledende action-sekvens der Kaecilius stjeler en formel og rømmer fra Kamar-Taj med disiplene sine, introduseres vi for Dr. Stephen Strange. Bejublet nevrokirurg med et ego på størrelse med en planet.  På vei til en gallamiddag smadrer han sin Lamborghini, og mer plot-relevant, hendene sine. Dermed begyner en søken etter noe som kan gjøre ham hel igjen,  litt plotdoping og vips, han er i Nepal.doctor-strange-preview

Selvsagt må han krysse klinger med Kaecilius  og hans kraftkildeigjen, før filmen er slutt… Hva er det egentlig med «doktorer» og «tidsmanipulasjon»som passer så godt sammen?  The Doctor, Doc Brown, Doctor Fate, Doc Holliday(?), og så videre.

I klassisk Marveltradisjon er det ekstrascener under og etter rulleteksen, så du kan trygt bli sittende til du har spist opp alt popcornet.

Noen tanker om rollevalgene:  Benedict Cumberbatch tar på seg rollen som et par formstøpte kirurghansker. Stikk i strid med vanlig konvensjon er det når han får bukkeskjegget at vi vet han er på vei vekk fra sine ungdomssynder og på vei inn i det heltemodige.

Mads Mikkelsen er en kapabel antagonist som Kaecilius. Karakteren er en omskriving av en uviktig bifigur i tegneseriene, men som alle gode antagonister har han her en logisk motivasjon for hva han gjør.  Chiwetel Ejiofor er akseptabel som Mordo (han har tydeligvis mistet baroniet sitt på veien fra trykk til film).  Den siste av rulletekstscenene berger karakteren for min del. Benedict Wong som Wong, er et høydepunkt, Marvel har nemlig ikke glemt at filmer som deres trenger en dose tøys, og scenene mellom Strange som elev og Wong som bibliotekar er fine.  

Rachel McAdams har rollen som Strange ekskjæreste og det nærmeste han kommer en venn, Dr. Christine Palmer. McAdams må forøvrig ha drukket av ungdomskilden, hvem skulle tro hun bare er et par år unna 40? Igjen slår Marvel til med «kjærester» som faktisk er jevngamle i virkeligheten. Kjærester i hermetegn, siden forholdet deres ligger i fortiden, og det ikke spinner ut i en «helten lærer av sine feil, og vinner tilbake eksen» plot. SÅ satser vi på at hun blir med videre som Night Nurse.

Sist men ikke minst: Marvel fikk kritikk for å velge Tilda Swinton i rollen som The Ancient One, men det funker som fjell. Er vi helt sikre på at hun er 100 % jordisk?

Så alt i alt, en Marvel leverer som vanlig en god porsjon superhelt-moro i god tid før jul. Så hva venter du på?  Kom deg til doktoren!

 

Alle bilder ©2016 Marvel. All Rights Reserved.