Om slurv, skisport og sårsalve


johaug1Du skal ha vært bra blind eller tilbragt gårsdagen i en liten hytte uten mobildekning for å ha unngått å få med deg at norsk skisport er rammet av en ny dopingsak.  Jeg skal ikke kjede lesere med å repetere for mye. Kort fortalt fikk Therese Johaug en stygg solforbrenning på leppene under høydetrening i sommer,  og landslagslegen Fredrik S. Bendiksen skaffet til veie to sårsalver fra et lokalt apotek. Når den første ikke virket  forsøkte de sterkere lut i form av sårsalven Trofodemin. Et av virkestoffene i denne salven er det anabole steroidet clostebol

Resultatet var at Johaug dermed testet positivt på anabole steroider på en rutinemessig dopingtest i begynnelsen av oktober.

La oss ta det først:  Det er åpenbart legen som har dummet seg mest ut her.  Det er tvil om Johaug noensinne så esken eller pakningsvedlegget til salven, og i motsetning til pakken som er tydelig merket med advarsler om at virkestoffene er klassifisert som doping hos WADA, er ikke selve tuben like tydelig merket.  Johaug skal dessuten ha spurt legen om salven og fått som svar at det var uproblematisk å bruke den, med tanke på doping. Hun førte den også opp på medikamentlisten som hun leverte sammen med dopingtesten.trofodermin

Det som slår meg er ikke at det er umulig at en slik feil kan skje,  for menneskelige feil kan alltid oppstå. Noen ganger er konsekvensene større enn andre ganger. At Johaug har stilt seg lagelig til for hugg ved å kort tid i forveien stå frem i avisa Østlendingen med en artikkel om hvor nøye hun sjekket og dobbeltsjekket alt av medikamenter er kanskje ironisk, men heller ikke mer.

Det som er skremmende er hvordan det har blitt taklet av Skiforbundet og støtteapparat. At Johaug i sin fortvilelse kanskje mister gangsynet litt er forståelig. Men når hun snakket om at hun «var uskyldig» blir det litt rart. Det er såvidt jeg vet ingen som har påstått at Johaug har drevet aktiv doping. Samtidig er det åpenbart at ingen trekker i tvil at hun faktisk brukte denne salven, og dermed fikk positive utslag både på A og B-prøven på dopingtesten. (Ok, visse mediatroll i Sverige har lenge levd på å spre rykter om norsk dominans i skisporet, men ingen av disse har noen troverdighet uansett.)

Siden hun, riktignok uforvarende, har brutt reglene må det nødvendigvis komme en reaksjon.  Hvis vi begynner å drive skjønnsmessig vurdering av slike tilfeller kan vi like gjerne legge ned dopingarbeidet. Det finnes flere tilfeller av idrettsutøver som har blitt felt etter å ha brukt den samme kremen.

Eksempelet som har blitt oftest trukket frem er den unge italienske syklisten Stefano Agostini. agostini2I 2013 slet han med et utslett på rumpa og låret.  Ettersom salven han fikk av teamlegen sin ikke hadde fungert, fulgte han sin mors råd og kjøpte en salve hun hadde hatt god effekt av.  Uheldigvis var den salven Trofodermin. Han leverte en positiv dopingprøve i augiust 2013,  ble ilagt en suspensjon på 15 måneder og ble sparket fra laget sitt: Cannondale. I frustrasjon la han opp som proffsyklist. Nå er sykkelsporten ekstremt strenge når det gjelder sanksjoner mot dopere, men Agostini er ikke den eneste parallellen.

Det eneste tilfelle av «Trofodermin-doping» som har vært oppe i CAS, idrettens øverste juridiske organ er kanskje en bedre sammenlikning. Det gjaldt en 17 år gammel kvinnelig svømmer som hadde brukt det for et utslett mellom tærne. Hun endte med en suspensjon på 12 måneder.   Med andre ord, WADAs «veiledende straff» på fire års utestengelse blir det nok neppe.Likevel er det klart at Johaug ikke kan slippe unna med en symbolsk straff, om vi ikke vil gi anti-dopingarbeidet et skudd for baugen. Så jeg er enig med faren hennes,  rettferdigheten må seire og det betyr en lengre utestengelse.johaug2

Det store problemet er heller ikke at Johaug mister et VM, men at dette er andre gang i løpet av kort tid Skiforbundet har blitt avkledd som rendyrkede amatører. En slurvete lege som naturligvis trakk seg på dagen er bare et symptom på et grunnleggende problem.  Norske idrettledere har innbilt seg at de er best i klassen, og at det derfor ikke er så farlig om ting går på halv tolv. Det er uholdbart for de utøverne som faktisk er avhengig av å ha tillit til trenere, ledere og øvrig støtteapparat. Hvis ikke vil stadig flere av de beste for sin egen skyld bryte ut og velge private team, slik Northug-brødrene har gjort.

Heldigvis er det at en idrettsstjerne må stå over en sesong i idretten sin et prakteksempel på et i-landsproblem. Johaug er bare 28 år, og om hun er halvparten så tøff som hun virker så vil hun kommer grusomt tilbake, når hun har sonet ferdig. Forhåpentligvis kommer hun da tilbake til et Skiforbund som har foretatt store utskiftninger i ledelsen, og har fått på plass et rutineverk som betyr at ingen andre vil oppleve den samme skuffelsen!