Arkivfoto 004 – [Heavy Load]


Jeg begynner å innse at det er et umiskjennelig tema rundt de bildene jeg har i mitt eget bildearkiv. 80% av dem er vel opprinnelig lastet ned som referanser til et eler annen modellbyggingsprosjekt.  Følger du postene mine der er du vel kjent med at jeg har en forkjærlighet for perioden 1930-1945.  I tillegg var dette en periode der fotograferingen kom ut av studioene og ut i hverdagen for hvermannsen.  Med andre ord, vi skal tilbake til 1940.

superfortress01
Så, hva er historien (og lasten) her?

Boeing B-29 Superfortress vil for alltid være best kjent som den eneste flytypen som har sluppet en atombombe i krig. Men det er mer til denne historien. Arbeidet med dette flyet begynte i 1938, når den amerikanske stat utlyste en anbudskonkurranse for å utvikle en ny, firemotors tungt bombefly med lang rekkevidde og en nyskapning, en trykkabin.  Muligheten til å gå høyere, utenfor rekkevidde av sperreild fra luftvern var et populært konsept.  Men det var forsatt bare 35 år siden to sykkelreparatører hadde fått en forvokst drage utstyrt med en liten stempemotor til å lette med en mann ombord på Kitty Hawk i Nord-Carolina. Trykkabinen var ikke det eneste nye,  det var også fjernstyrte maskingeværstillinger styrt sentralt av en analog computer (en nødvendighet når kabinen var trykksatt).

Et problem var at innen jomfruturen 21 september 1942 var krigen alt startet og titusenvis av amerikanske menn hadde vervet seg, eller blitt innkalt.  Løsningen for å holde produksjonen i gang var å ansette kvinner i stedet. De lærte seg sveising, nagling, lodding, og alle de andre teknikkene som trengs for å bygge et enormt fly.  For dimensjonene på «superfestningen» er imponerende: 30 meter langt, et vingespenn på 43 meter, og en dødvekt på 33,8 tonn.

Flyet ble satt sammen på fire hoved-monteringsfabrikker: Boeings egne fabrikker i Renton, Washington og Wichita, Kansas , et Bell-anlegg i Marietta, Georgia og Martins fabrikk i Omaha, Nebraska. Det heter monteringsfabrikk fordi delene ble laget ved bokstavelig talt tusenvis av underleverandører.  Bildet øverst viser deler av en flykropp på vei til fabrikken i Renton. Under har jeg lagt noen flere bilder, og legg merke til hvor mange av arbeiderne som er kvinner.

superfortress04

superfortress02

superfortress03

superfortress05

superfortress06

superfortress07

superfortress08

superfortress09

Bildene er del av en serie fotografier tatt på denne fabrikken i mai 1943. Produksjonen hadde da nettopp startet, men det skulle gå en stund før de første maskinene var klar for aktiv tjeneste.

Ved utgangen av 1943 var det bygget 100 fly, men bare 15 var flygedyktige. Dette førte til at  General Hap Arnold tok grep for å løse problemet,produksjonpersonell blir sendt fra fabrikkene til ombyggingsentre for å øke hastigheten  på ombygginger av de ferdigstilte flyene.  Målet var å få nok fly til å utstyre de første Bombergruppen innen 1. mai. Dette resulterte i alle 150 fly blir endret i de seks ukene mellom 10 mars og 15 april 1944.

Det store problemet var de fire motorene.  Selv om Wright R-3350 Duplex-Cyclone stjernemotoren senere ble en pålitelig arbeidshest i store stempelmotorfly, var tidlige modeller belemret med farlige pålitelighetsproblemer . Dette problemet ble ikke fullstendig løst før flyet var utstyrt med kraftigere Pratt & Whitney R-4360 «Wasp Major» i B-29D / B-50-programmet, som kom for sent til andre verdenskrig. Det store problemer varoveroppheting.  Pilotene av disse første flyene sier at i motsetning til andre fly der man må skaffe seg høyde etter take-off,  måtte man i en B-29 jakte på hastighet, for å få nok luft over de store motorene.  Man gjorde også endringer på propellbladene for å øke luftstrømmen over motorene.

I motsetning til det fleste bombefly fra andre verdenskrig ble ikke B-29 tatt ut av tjeneste etter krigen. Det fortsatte i aktiv tjeneste under Korea-krigen.  Videreutviklinger som lastefly, tankerfly og elektronisk overvåking og værvarsling ble først pensjonert i 1960. B-50 varianten med nye motoralternativ holdt frem til 1963. Da var det faset ut til fordel for Boeings neste langdistansebombefly B-47 Stratojet, som igjen i ble erstattet noen år siden med Boeings mesterstykke: B-52 Stratofortress. Og det flyet var så bra at det , 52 år etter at det siste flyet rullet ut fra fabrikken, fortsatt er ryggraden i USAF bombestyrke, og kommer til å fortsatt å være det i de neste 25 årene.

Tilbake til B-29. Lenge var det kun en restaurert B-29 som var i flygedyktig stand: FIFI

fifi-over-the-lake-15

Men nå er hun ikke alene lenger. Den 17. juli i år tok nemlig Doc av for første gang på 60 år.

doc

Der FIFI (serienummer 44-62070) ble bygget på Boeingfabrikken i Renton i 1945, så Doc (serienummer 44-69972dagens lys i Wichita, Kansas i 1944. Så jeg fant likegodt et bilde fra den fabrikken (fra 1944 faktisk) som avslutning. superfortress10

(Bilder: Arkivbildene er produsert av eller for det amerikanske militæret og er dermed etter amerikansk lov Public Domain. Bildet av Fifi er ©Commemorative Air Force/Scott Slocum. Bildet av Doc er Public Domain via Wikipedia.)