«Tok du nummeret på det som fløy forbi?»


shadykatycgiNoen ganger kan tilfeldigheter lede deg inn på de underligste stier.  For en tid tilbake så satt lå jeg og leste noen anmeldelser av diverse byggesett i skala 1:144.  Da kom jeg over en anmeldelse av et byggesett utgitt av Academy/Minicraft på 90-tallet av en North American Mustang P-51D. Selve settet var en nylanseringe av et sett som opprinnelig ble skapt på 70-tallet, og innholdt nøyaktig én profil.  En fugl ved navn «Shady Katy».

Det var, som vanlig for modellbyggesett på den tiden, ikke angitt hvor dette flyet hadde tjenestegjort eller ved hvilken enhet.  Airfix første modellbyggesett, som mange ser som stamfaren til alle moderne plastbyggesett, var kjent som BTK-spitfire’en. airfix-btkDet ble gitt ut i 1953, støpt i blå plast, og oppga kjennetegnet BT-K.  Men det har aldri vært en Spitfire med det kjennetegnet. BT har vært skvadronkoden for 3 enheter: No. 113. Sqn, No. 252. Sqn og  No. 30 OTU (Operational Training Unit) RAF.  113. fløy Bristol Blenheim og Hawker Hurricane, 252. fløy Bristol Blenheim og Bristol Beaufighter, og 30.OTU trente nattbombermannskap i Vickers Wellingtons.

Var kanskje «Shady Katy» fri fantasi, pønsket ut av en kreativ byggesettfabrikant? Det var ikke et britisk fly, men amerikansk, så skvadronkoder var ikke løsningen. Heldigvis har USAAF den amerikanske hærens luftforsvar (det ble ikke egen våpengren før i 1947) et minst like sinnrikt system.

Ta for eksempel dette restaurerte P-39Q flyet.

p-39q_airacobra

Legg merke til det seks-sifrede nummeret på halen. Det er del av et serienummer,  et system som ble innført tilbake i 1927.  Serienummeret besto av et «basenummer»  som var de to siste sifrene i årstallet flyet ble kjøpt (ikke nødvendigvis levert), og et sekvensnummer.

I 1941 ble det bestemt at alle amerikanske fly skulle ha et kjenningstegn, på minst fire siffer, malt synlig på halen.  Det offisielle navnet på dette kjennetegnet var radiokalletegn, men det var universalt kjent som halenummeret.

Siden det ble ansett som utenkelig at et fly ville ha mer enn 10 år operativ tjeneste, droppet man det første sifferet i basenummeret,  og for å få nok siffer, la man til «00» eller «0» foran sekvensnummeret på fly med henholdsvis 1 og 2-sifret sekvensnummer.  (Så det første flyet kjøpt i 1942, ville fått halenummer «2001»).

Dermed er det snakk om rent arkivarbeid for å spore opp historien til ett gitt fly!  (Ok, det er ikke alltid så lett, siden noen ganger droppet man flere siffer for fly med lange sekvensnummer.)

Den definitive siden for slike søk er nettsiden til Joe Baugher.

Der kan vi f.eks. se at 219993 her oppe var  en Bell P-39Q-5-BE Airacobra som tilhørte 36th Fighter Squadron, 8th Fighter Group. Flyet ble strøket fra registeret (SOC) 21. mai 1945 og etterlatt på Taji på Papau Ny-Guinea. Vraket ble reddet i 1974 og senere restaurert, først som statisk museumsobjekt og senere som flygende warbird. 05_decals_web

Tilbake til «Shady Katy». Det er oppgitt et halenummer: 411477.  Litt leting fastslår at dette var en North American P-51K-1-NT Mustang som tilhørte 529th FS, 311th FG, 14th AF.  Flyet ble skutt ned av anti-luftskyts 5 miles sør for Kiehsiu i Kina 14. juli 1945. Piloten hoppet ut i fallskjerm, unngikk å bli tatt til fange, og returnerte til enheten sin. (En P-51K er bare en P-51D bygget i Dallas og utstyrt med en Aeroproducts propell i stedet for den vanlige Hamilton Standard-propellen.)

Det virker med andre ord som om koreanerne hadde gjort hjemmeleksen sin!