Helldiver – «Så lett at selv mor kan klare det»


Curtiss SB2C Helldiver var ett stupbombefly produsert for den amerikanske marinen under andre verdenskrig for bruk fra hangarskip.  Det skulle være arvtageren etter  Douglas SBD Dauntless og fløy første gang i desember 1940. Det tok to år før det var klart for aktiv tjeneste. I den anledning laget amerikanke myndigheter denne filmen for å introdusere US Navy sine piloter til sine nye SB2C Helldiver:

Disse gamle instruksjonsfilmene er artige men de forteller som oftest ikke hele sannheten.  Helldiveren utviklet nemlig raskt et ganske dårlig rykte. Det fikk kallenavnene «Beast» og «Son-of-a-Bitch 2nd Class» (det siste etter modellnummeret SB2C).  Det var en håndfull ved landing, noe som er dårlig nytt for et fly ment for operasjon fra hangarskip, med uerfarne piloter at på til.

De dårlige egenskapene førte til at både britene og australierne kansellerte store bestillinger.  (Storbritannias Fleet Air Arm tok i mot kun 26 av et planlagt antall på 450, og de så aldri aktiv tjeneste.)

A-25A Shrike var den landbaserte versjonen utviklet for USAAF. Det hadde ikke foldevinger eller landingskrok, men skilte seg ellers ikke nevneverdig fra marinens versjon.

usaf_curtis_a-25a-5-cs_shrike_in_flight_serial_number_41-187187

Barnesykdommene ble ryddet opp i, men i 1943 var behovet for et dedikert stupbombefly nesten fraværende. Selv om det fungerte godt som observasjonsfly og til rekognosering, ga en krass og kritisk statlig rapport nådestøtet til Curtiss som selvstendig fly-fabrikant.

På tross av problemene ble det i produsert 7,140 eksemplarer frem til fredsslutningen i 1945. Etter krigen ble flytypen brukt av blant annet Hellas, Frankrike, Thailand, Portugal og Italia, og italienerne pensjonerte ikke sine før i 1959.