«Tyskland hadde vunnet andre verdenskrig hvis…»


battle_of_berlinKontrafaktisk historie er artig. Det som ikke er lite artig, men mer irriterende, er når det kontrafaktiske scenariet bygger på åpenbare misforståelser og feil.  Mange av dem har en tendens til å dukke opp i diverse militærhistoriske forum. Så for å ha en samlet artikkel å bare kunne lenke til hver gang er det på tide med en gjennomgang av de mest åpenbare av disse feilslutningene. Avslutningsvis vil jeg forsøke å spole tilbake til den korsveien der Tyskland etter mitt syn tapte kampen. 

Manglende masseproduksjon av jetjagereMesserschmitt Me 262

Det er en ofte gjentatt sannhet at Hitlers ordre sommeren 1943 om at den produksjonen av den grensesprengende nye flytypen Me 262 skulle fokuseres rundt konseptet om en «schnellbomber», gjorde at de i 1945 manglet antallet  som skulle til for å stopp de allierte bombetoktene over Tyskland. Det er et uomtvistelig faktum at det vest-allierte tvang det tyske krigsmaskineri i kne ved en ustoppelig bombekampanje siste del av krigen.  Britiske bombetokt om natten kombinert med amerikanske bombetokt på dagtid ødela systematisk tysk infrastruktur, tyske fabrikker og industri,  tyske råvarelagre, og drepte målrettet tyske industriarbeidere etter at de ble definert som et legitimt militært mål. Særlig det siste var spikeren i kisten, for selv om tyskerne forsøke, kan man ikke bare erstatte fagpersonell med fangearbeidere uten at de påvirker produksjonen.

Tysklands stadig er desperate posisjon blir synliggjort gjennom det fantasifulle, men futile Jägernotprogramm.  Jagerflyene designet under dette «nødprogrammet» kom stort sett aldri lenger enn tegnebrettet, og er i dag mest kjent som populære subjekt for «Luft’46» modellfly.  RLM kuttet også produksjonen av nær sagt alle flytyper unntatt avskjærings- og nattjagere fra midten av 1944.

I virkeligheten var det teknologiske utfordringer som forsinket storstilt produksjon av jetjageren, og innen de fleste av disse var forbedret, var det blitt for sent.  Om problemet til Luftwaffe bare hadde vært at de hadde en overvekt av jagerbombere tilgjengelig, hadde det i praksis ikke vært noe hinder, selv jagerbomberversjonen av Me262 kunne fly sirkler rundt det meste de allierte sendte til værs. Og på tross av komplikasjonen var det ikke mangel på fly, men snarere mangelen på trente piloter og drivstoff, som svekket det tyske luftforsvaret fatalt.

Bare fordi tyske myndigheter etablerte myten om at alt man trengte var ett «Wunderwaffe» behøver ikke vi i dag å videreføre myten. Det er mulig Tyskland under andre forutsetninger kunne forsvart luftrommet sitt såpass at de hadde kunnet stanse allierte bombetokt tidlig i kampanjen, men det hadde uansett ikke kunnet endret utfallet av krigen. Britene hadde nemlig sin egen jetjager operativ fra midten av 1944, Gloster Meteor. De valgte bevisst  å holde den unna kontinentet for å unngå at tyske forskere skulle få kloa i ett nedskutt eksemplar, og brukte den i stedet til å skyte ned tyske missiler skutt ut mot England. Det tyske teknologiske forspranget var altså ikke så stort som mange later til å tro.

Dette er et gjennomgangstema. Tyskerne hadde en nesten schizofren tilnærming til utvikling av militært materiell.  I første halvdel av krigen lente de seg i stor grad på design utviklet på midten av 30-tallet, uten å ta hensyn til at de hadde en del åpenbare hull i oppsettet. (Mangelen på et langdistanse-bombefly er det fremste eksempelet.) Men takket være et taktisk overtak ble disse svakhetene ikke oppdaget før krigen var langt fremskreden.  Da forsøkte man et generasjonskifte «under marsjen», noe som ikke er lett. Det hjelper heller ikke å ha de beste maskinene, når man ikke har mange nok. Det er uten tvil at tyske stridsvogner for eksempel var langt mer avansert enn tilsvarende russiske.  Kronen på verket, Königstigeren, så ikke sitt like før langt ut på 70-tallet. Men total produksjon var på under 500 eksemplarer, mens Sovjetunionen i samme periode produsert 65.000 T-34 stridsvogner! Da hjelper ikke kvalitetsforskjeller mye.  En tabell utarbeidet med utgangspunkt i verket The Red Army Handbook 1939-1945.Zaloga, (Steven J.; Ness, Leland S. [2003]) viser hvorfor.

strength

Atombombertrinity_test_fireball_16ms

For det første var ikke Tyskland kommet på langt nær i mål når det kom til å utvikle en effektiv atombombe som mange later til å tro. «Uranprosjekt« ble stadig hindret av mer pressende militære behov. Det er også en herlig ironi at en av grunnen til at de slet var at tyske myndigheter hadde jaget bort mange av de fremste vitenskapsmennene på området i forkant av krigen gjennom sin fanatiske antisemittisme, de samme vitenskapsmennene som med glede takket ja til å bidra til det amerikanske forskningsprosjektet på området. Samtidig er det en forskjell på å ha en atombombe, og å kunne bruke den.  Til det trengs et leveransesystem, og som nevnt, Tyskland hadde ingen effektive tunge bombefly, og raketteknologien var fortsatt på barnestadiet.  Sammenlikn med Nord-Korea situasjon i dag.

Det feilslåtte attentatet på HitlerHitler-Attentat, 20. Juli 1944

Unternehmen Walküre er kjent fra filmen med Tom Cruise, men hadde et slik attentat, om det ble møtt med suksess, virkelig kunnet endre historiens gang? Mitt svar er at det neppe hadde endret mye.  I july 1944 skulle det mye til for å snu krigslykken. Hitler var en talentløs militærstrateg, og blandet seg inn i det meste som skjedde,  men kun det å få inn en ny ikke-nazistisk ledelse ville ikke vært nok.  For det første var muligheten for en ren borgerkrig til stede.  Himmler ledet et sterkt SS som Tysklands krigsinnsats i tillegg var avhengig av på dette tidspunktet.  Det er også grunn til å tvile på at de vestallierte hadde vært interessert i en separatfred så sent i krigen, selv om de fortsatt ikke hadde gjennomført en landsgang på fastlands-Europa.  Churchill hadde lite til overs for Stalin og ville kanskje vurdert å late den russiske diktatoren i stikken,  men han hadde forpliktet seg til flere av de okkuperte nasjonene i Europa. Selv om Tyskland hadde gått med på å trekke seg ut av Frankrike, Lavlandene, Norge og Danmark, hadde de ingen  intensjon om å oppgi erobringene i øst.  Churchill hadde antagelig også en personlig vendetta mot Tyskland på dette tidspunktet. Stalin hadde i enda større grad en personlig vilje til å knuse nasjonen som hadde dolket ham i ryggen, og de vestallierte ville også måtte vurdere om Tyskland under ny ledelse ville kunne stanse en hevngjerrig Stalin fra å invadere Europa.

Men det var heller ikke kun CHurchills avgjørelse,  Tyskland var nemlig også i krig med USA…

Krigserklæringen mot USApearl-harbor-attack

Dette er kanskje det første realistiske punktet for nr Tyskland tapte krigen. Den 11. desember 1941 erklærte nemlig Tyskland og Italia krig med USA. Det var riktignok avtalt i Berlinpakten mellom de tre nasjonene, signert 27. september 1940, men det var fremdeles hassardspill.  Tyskland hadde ingen reelle muligheter til å angripe USA effektivt, de hadde fortsatt et Storbritannia som nektet å underkaste seg. I tillegg hadde det tyske Afrikakorpset blitt etablert i mai 1941 i et forsøk på å snu Mussolinis manglende krigslykke i Nord-Afrika. Og sist men ikke minst hadde Tyskland et halvt år tidligere åpnet enda en front, gjennom angrepet på Sovjetunionen 22. juni 1941, Unternehmen BarbarossaHitler haddetidlig på 30-tallet advart mot en tofrontskrig, så å begi se inn i det som i praksis var en firefrontskrig var galskap. Det kom nemlig ikke som en overraskelse at den amerikanske presidenten, Franklin D. Rooseveldt, erklærte at nøkkelen til å bekjempe Japan var ved å slå Tyskland. Krigserklæringen gjorde det bare så mye lettere for ham å få dette gjennom politisk.

Det er selvsagt mulig å tenke seg at Tyskland hadde håpet den sykelige Rooseveldt ville bukke under, eller at deres ubåtblokkade av Storbritannia ville bære frukter og hindre en amerikansk oppbygging i Europa.  Men da begynner man å komme med mange momenter som skal klaffe samtidig!

Krigserklæringen mot Sovjetbarbarossa

Det var åpenbart et sjansespill, men angrepet på Sovjet var på mange måter Wehrmachts raison d’être. Nazistisk ideologi bygget på tanken om at Tysklands fremtid lå i øst, et Lebensraum for den tyske rase i landområder som kun befolket av mindreverdige folkegrupper. I tillegg var ideen om at Tyskland måtte stanse «jødisk bolsjevisme» fra å invadere det siviliserte Europa, vel etablert. Kampanjen i Vest-Europa var egentlig kun et forsøk på å få ryggen fri og ta igjen for ydmykelsen i 1918.  (Samtidig som man fikk prøvd ut de nye militære doktrinen i praksis.)

Det var også pragmatiske og strategiske årsaker til at man måtte angripe Sovjet på det valgte tidspunktet  Hitler var fullt klar over at han hadde inngått en pakt med djevelen i form av nøytralitetsavtalen mellom Tyskland og Sovjet signert 23 august 1939. Den var kun etablert for å kjøpe tid, og spørsmålet var ikke om den ville bli brutt men hvem som kom til å bryte den først.

Stalins utrenskninger hadde svekket Sovjets forsvarskapasitet kraftig, og industrialiseringen av Sovjet var fortsatt ikke fullført, så selv om den tyske overkommando ønsket flere år på å forberede seg, kunne ikke Hitler vente lenger. Statskassen begynte nemlig å gå tom, og Sovjet ville kun bli sterkere jo lenger han ventet med å starte invasjonen.

Det mislykkede angrepet på Storbritanniadogfight

Til syvende og sist var det her Tyskland la grunnlaget for tapet. Uten å finne en løsning på problemet Storbritannia etterlot Tyskland et europeisk brohodet for de vestallierte. Det innebar også at enorme ressurser måtte bindes opp på forsvar og overvåking, og det gjorde det nødvendig å etablere et stort og ressurskrevende ubåtvåpen i et forsøk på å sulte ut øystaten.

En suksessfull invasjon fordret luftherredømme, men Luftwaffe viste seg å ha verktøyskrinet fullt av feil verktøy. Jagerflyene hadde for kort rekkevidde, bomberflyene var for små, og de fryktede Stukaen var hjelpeløse i møte med et effektivt forsvar. Britene hadde et ess i ermet ved å ha jagerfly som var minst like gode som noe Tyskland kunne bringe på banen. I tillegg hadde de fordelen av å slåss på hjemmebane.  Hvert tysk fly som ble skutt ned over Sør-England innebar en pilot eller mannskap som var tatt ut av krigen, enten drept eller tatt i fangenskap.  Britiske piloter derimot kunne oppleve å måtte hoppe ut i fallskjerm før frokost og likevel være tilbake på basen i et nytt fly før det var tid for lunch.