Lettere enn luft er ikke så lett


Airlander-10-first-flightTorsdagens kontrollerte nødlanding,  eller «styrt» som norsk media sier i sine clickbait-artikler, var en alvorlig strek i regninga for teamet bak Airlander 10, Hybrid Air Vehicles.Dette luftskipet er en sivil videreføring av den amerikanske hæren sitt  LEMV (Long Endurance Multi-intelligence Vehicle) prosjekt, og HAVs prototype HAV304. 

Airlander 10 gjorde unna jomfruturen sin 17. august. Det er snakk om store dimensjoner, dette britiske forsøket på å gjenopplive zeppelinerne er 92 meter langt og 44 meter bredt. Airlander 10 er likevel ikke den største flymaskinen i historien, Hindenburg for eksempel var større.

Men det er ikke noe nytt at luftskip er en teknologi som ikke er så lett å mestre, opp i gjennom historien har det vært mange fatale ulykker

De første ulykkene

Den britiske A-klassen luftskip var utviklet under krigen, men kun ett skip, R-38 var under konstruksjon når Tyskland overga seg. De tre planlagte søsterskipene ble kansellert, men da amerikanske myndigheter sa seg villig til å kjøpe R38, fortsatte man arbeidet med skipet.  R38Amerikanerne hadde håpet å overta noen tyske Zeppelinere som krigsbytte, men disse var ødelagt av mannskapene før våpenhvilen trådde i kraft. 23 juni 1921 tok det av første gang, og en serie forsøksflyginger startet. Under en av disse, over Hull 23. august 1921 styrtet det i elva Humber etter en katastrofal strukturell kollaps. 44 av det 49 ombord omkom. R38 hadde vært historiens til da største luftskip med sine 211 meter, men gikk inn i historien som den første store luftskipulykken.

RomaDet italienske luftskipet Roma var designet av selveste Umberto Nobile. I 1921 ble det kjøpt av den amerikanske marinen,  men under en testflyging 21. februar 1922 eksploderte det da kom i kontakt med en høyspentledning, etter å ha mistet styringen. 34 av mannskapet på 45 omkom. Roma var det siste hydrogenfylte luftskipet brukt av det amerikanske militæret.

Dixmude var et luftskip bygget for den keiserlige tyske marinen som L 72 (c / n LZ 114) men ble ikke ferdig før etter utløpet av første verdenskrig, da hun ble gitt til Frankrike som del av krigoppreisning og overført til den franske marinen. Hun gikk tapt da hun eksploderer i luften 21. desember 1923 utenfor kysten av Sicilia, og alle 52 (42 mannskap og 10 passasjerer) ombord omkom.

His Majesty’s Airship R101

På 20-tallet hadde britene friskt i minne de tyske zeppeliner-bomberne som hadde angrepe London og andre britiske byer under første verdenskrig. De ønsket å tette det teknologiske gapet og satte i verk sitt eget program for å utvikle luftskip for kommersiell og potensielt militær bruk. Det ble lagt på is i 1919 etter flere ulykker. Likevel ga de ikke opp

Det ble i 1924 tegnet opp en spesifikasjon og to ulike prosjekt ble satt i gang.  Luftskipet R100 ble utviklet av selskapet Vickers, mens R101 ble utviklet av det britiske luftministeriet.  Selv om staten tok regningen for begge prosjektene ble de to skipene populært omtalt som «kapitalist-skipet» og «sosialist-skipet». R101

Skipet var bygget i Duralumin, 235 meter langt og 40 meter i diameter. I likhet med den senere Hindenburg var R101 fylt med brennbar hydrogengass, siden USA hadde forbudt eksport av helium. I første omgang forsøkte man å kle R101 med bomullshud som var forhåndsdopet for å forenkle byggeprosessen. R101 tok av for første gang 19 oktober 1929. Det slo dermed konkurrenten R100 som først tok til luften i desember 1929. Men bare tre måneder senere, i januar 1930, at oppdaget man bekymringsfulle nedbrytning av duken på toppen av skipet. I første omgang ble det gjort ulike forsøk på å reparere skadene.  Det siste luftministeriet ønsket var å gå glipp av de planlagte presentasjonen av det nye skipet på luftshowet på Hendon  i juni.  De klarte det, men valgte å bytte ut hele huden til den tradisjonelle metoden med å kle først, dope etterpå. Rivaliseringen med teamet bak R100  spisset seg, og det ble bestemt at R101 skulle foreta sin første kommersielle flygning, til India i staten av oktober. Da var det stor konferansen for det britiske imperium i London, og det var et viktig politisk poeng. Luftskipene var kostbare, og det skattebetalende publikums velvilje var strukket langt i et Storbritannia som slet med etterdønningene av børskrakket året før. Etter en forkortet siste test-flygning (som ble redusert på grunn av motorproblemer) fikk R101 det offisielle skikkethets-sertifikatet den 2. oktober 1930.  To dager senere startet den skjebnesvangre ferden mot Karachi, via Egypt. Ombord var et mannskap på 42 og 12 passasjere, deriblant Lord Thompson, den britiske Secretary of State for Air, og Sir Sefton Brancker, direktøren for sivil luftfart.

Været var dårlig, lave skyer og tett regn,  og allerede før skipet nådde kanalen oppstod det et problem med en av motorene.  Den ble reparert og etter en sving over London for å vise seg frem krysset R101 kanalen og nådde den franske kysten en halvtime før midnatt. Det ble satt en kurs mot Orly, men vind og regn gjorde det vanskelig å navigere.  Rett etter klokken to på natten gikk R101 inn i et slakt stup, det rettet seg, men noen minutter senere stupte det igjen fra ca 300 meters høyde. Det traff bakken i en vikel på 25 grader, like ved en liten skog ved tettstedet Allonne, og tok fyr.  Det er beregnet at det da holdt en hastighet på ca 20 km/t. 46 av det 54 ombord omkom i selve styrten, og ytterligere to døde senere på sykehus i Frankrike av brannskader.

Årsaken til ulykken ble aldri endelig fastlagt, men havarikommisjonen påpekte at klargjrøingen av skipet før den første turen bar preg av hastverk.

R100 hadde sommeren 1930 foretatt en vellykket tur over Atlanteren, men R101-ulykken førte til at det ble satt på bakken for godt i oktober 1930. Hele det britiske luftskipprogrammet ble skrotet kort tid senere.

USS Akron

USS Akron (ZRS-4) var et heliumfylte luftskip konstruert for den amerikanske marinen. Det var verdens første spesialbygde flygende hangarskip. Interne hangarer huset 3 Curtis F9C Sparrowhawk jagerfly som kun settes ut og fanges inn ved hjelp av en trapese,  mens luftskipet var i luften. F9C-2_Sparrowhawk_fighterMed en samlet lengde på 239 m, var Akron og søsterskipet USS Macon (ZRS-5) blant de største flygende objekter som noensinne er bygget. Selv om LZ129 Hindenburg og LZ130 Graf Zeppelin II var 5,5 meter lengre og litt mer omfangsrike, ble de to tyske luftskip fylt med hydrogen, så disse to farkostene innehar fortsatt verdensrekorden for heliumfylte luftskip.

Akron tok av første gang 25. september 1931, men hadde ikke en lang karriere. Hun forulykket i tordenvær utenfor kysten av New Jersey 4 april 1933. Kun 3 av et mannskap på 76 overlevde, og det gjør Acron-ulykken til den mest dødelige luftskip-ulykken i historien. ZRS-4Ironisk nok var det kun kort tid etter søsterskipet USS Macon tok til luften første gang.  Heller ikke dette luftskipet var noen suksess. Det ble skadet i dårlig vær under en kryssing av det amerikanske kontinentet i april 1934. Reparasjonsarbeidene var ikke ferdige når skipet den 12 februar 1935 fløy inn i et nytt uvær på vei hjem fra flåtemanøvre utenfor kysten av California. Det hadde det en kontrollert nødlanding i Montereybukta. Nå var det heldigvis kun to av mannskapet som omkom.  En hoppet for tidlig under nedstigningen og slo seg i hjel mot vannet, mens en annen druknet når han svømte tilbake inn i vraket for å hente personlige eiendeler.  Macon hadde da rukket 50 flyginger, og begynt å utvikle taktikker for bruk av «parasitt-fly«, men marinen bestemte seg for å legge hele konseptet på hylla.

LZ 129 Hindenburg

Hindenburg var navngiver til den største typen flyvemaskin historien har sett. (Det andre skipet i klassen, Hindenburgs søsterskip LZ 130 Graf Zeppelin II ble ferdigstilt i 1938 men aldri satt i kommersiell drift.)

Hindenburg var oppkalt etter feltmarskalk Paul von Hindenburg, Tysklands siste president, som hadde gått bort i 1934. Maskinen med registreringsnummer D-LZ129 var 245 meter langt, med en diameter på 40 meter. Et mannskap på 40-60 sørget for at de opptil 70 passasjerene fikk en luftetur i den ypperste luksus. Da skipet tok av første gang i mars 1936 var det i det store og hele  Nazi-Tysklands store stolthet.

Landscape

Landscape

Skipet var bygget som et Duralumin-fagverk med 16 gassballonger av bomull, og trukket med bomullsduk dopet med en metallisk maling som skulle beskytte gassen mot ulike former for stråling. Et pussig faktum er at Zeppelin selskapet kjøpte 5 tonn Duralumin fra vraket av R101 og det er ikke utenkelig de brukte materialet i konstruksjonen av Hindenburg. Opprinnelig var planen å bruke den inerte edelgassen helium. Men da USA hadde tilnærmet monopol på fremstillingen og hadde siden 1927 hatt et nasjonalt eksportforbud. Derfor valgte de tyske ingeniørene å bruke hydrogen som de kunne fremstilles lokal i Tyskland i stedet. Hydrogen ga enda bedre løft, men på bekostning av sikkerhet.  Hydrogen er ekstremt eksplosivt i blanding med luft, og man innførte rigorøse sikkerhetsforanstaltninger.

Etter en bejublet propagandaturné i Tyskland gikk skipet inn det tyske zeppeliner-rederi (Deutsche Zeppelin-Reederei) sin transatlantiske rute mellom Tyskland og Amerika (New York og Rio de Janeiro annen hver tur), og til sammen gjorde Hindenburg 17 kryssinger i det ene året hun var i kommersiell drift.

Best kjent er likevel skipets triste endelikt 6. mai 1937.  Ved fortøyning ved lufthavnen i Lakehurst, New Jersey tok det eksplosivt fyr i gasslommene.Hindenburg_burning_composite_1937 Årsaken er den dag i dag uklar,  teoriene spenner fra lynnedslag og utladninger av statisk elektrisitet til sabotasje. Av de 36 passasjerene og 61 mannskap om bord, omkom 13 passasjerer og 22 mannskap, i tillegg til ett av bakkemannskapene.  (Mange tror at alle ombord omkom, men i virkeligheten overlevde omtrent to tredjedeler.)

Likevel betydde ulykken, og medieoppmerksomheten rundt den, at markedet for luftskipreiser kollapset. Det kan hende det ville tatt seg opp igjen, men 2. verdenskrig kom, og etter krigen var det duket for passasjerflyets tidsalder.  Den tekniske utviklingen hadde løpt fra både luftskipet og de store flybåtene, og i løpet av noen tiår også passasjersteameren. Sistnevnte utviklet seg til dagens cruiseskip, og hvem vet, kanskje en dag i fremtiden det blir på mote å dra på «jordomseiling» i et ultramoderne og luksuriøst luftskip?  Det er kanskje det HAV innerst inne håper på!