«Where there is discord…


May we bring harmony»

Gårsdagen så David Cameron trekke seg tilbake til bakbenken, og en ny britisk statsminister flytte inn i 10 Downing Street.Theresa_May

Theresa May er den litt anonyme prestedatteren som har vært den lengst sittende Home Secretary (innenriksminister) i britisk historie siden James Chuter Ede i midten av forrige århundre.

Den nye statsministeren kastet kaldt vann i blodet på skotter og nord-irer som trodde «Brexit» ville bety en lett vei ut av unionen med England. I sin første tale, påpekte hun nemlig:

«Because not everybody knows this, but the full title of my party is the Conservative and Unionist Party. And that word Unionist is very important to me. It means we believe in the Union. That precious, precious bond between England, Scotland, Wales and Northern Ireland.»

Hun begynte så straks å legge kabalen med nye ministre.

Hun har opprettet en egen stilling for «Brexit»-forhandlingene. David Davis, den nye Secretary of State for Exiting the European Union er dessuten noe så uvanlig som en Tory fra enkel kår, oppvokst i en kommunal leilighet, og sønn av en alenemor.  I likhet med Liam Fox som er utnevnt som Secretary of State for International Trade var han en profilert tilhenger av «Brexit». Det er lett å tenke at May bevisst planlegger å la se enten steke i sitt eget fett når det viser seg at de ikke klarere å forhandle frem en bedre avtale for Storbritannia,  samtidig som hun reduserer muligheten for angrep fra høyre flanke i sitt eget parti.

Utnevningen av Boris Johnson som ny Foreign Secretary er i samme gate.  Som den amerikanske presidenten Lyndon B. Johnson sa om FBI-sjef J. Edgar Hoover:

“It’s probably better to have him inside the tent pissing out, than outside the tent pissing in.”

Det kan sies mye om The Boris,  men han er utvilsomt en av de best kjente britiske politikerne i utlandet, og behandles mer som en kjendis enn en statsmann noen steder.  Han er forbausende språkmektig. Han er klassisk utdannet, men i tillegg til latin og gammelgresk, snakker han også relativt flytende fransk, og har en viss kjennskap til russisk og tysk, etter mange år som utenrikskorrespondent.

Selvsagt har han fornærmet folk i fjern og nær. The Independent har for sikkerhets skyld laget et interaktivt kart over alle landene han har fornærmet. Han er alt kalt en løgner av den franske utenriksministeren, han har sammenliknet Putin med Dobby the House-elf fra Harry Potter, og vant £1000 i en limerick konkurranse der poenget var å fornærme den tyrkiske presidenten, som svar på Erdogans krav om straffeforfølging av en tysk stand-up komiker. erdogan2

Men det er noe avvæpnende med en politiker som erklærer at han med glede vil «add Papua New Guinea to my global itinerary of apology” etter å ha sammenliknet Labours stadige lederutskiftninger med stammekrig og kannibalisme. Særlig når han legger til: “My remarks were inspired by a Time Life book I have which does indeed show relatively recent photos of Papua New Guinean tribes engaged in warfare, and I’m fairly certain that cannibalism was involved.”

Uansett et ganske spenstig valg. En teori er at Johnson, som utvilsomt er intelligent, har lagt an en gjøgler-personlighet for å dekke over en sosial usikkerhet som bunner i at han under oppveksten var nesten døv, og derfor hadde få venner, men i stedet fordypet seg i bøker.  En klassisk boknerd som ble klassens klovn, og som kan overraske alle om han følger i fotsporene til sitt store forbilde. en mann som også ble avskrevet som en useriøs spradebasse og eventyrer i første halvdel av sin politiske karriere.

Ellers har en del markerte ministere blitt satt på gaten.  George Osborne måtte overlate stillingen som chancellor of the exchequer til Phillip Hammond. Osborne var alt for tett knyttet til Cameron til å kunne fortsette. George-OsborneMichael Gove  gamble høyt når han falt Boris Johnson i ryggen og selv stilte til ledervalget.  Det viste seg at forræderske våpendragere ikke er populære, og planene hans falt ikke i god jord.  Han ble eliminert i 2. valgomgang, og nå er han også uten ministerpost.

Mays siste utfordrer Andrea Leadsom som trakk seg og åpnet veien for et raskt maktbytte, har som takk fått ansvar for Defra. Kanskje ett nytt tilfelle av «som du reder ligger du» siden hun, som aktiv «Brexit»-forkjemper, nå må blidgjøre bønder og fiskere post-EU.

En som mange trodde ville bli byttet ut, den svært upopulære helseministeren Jermy Hunt har derimot fått fortsette.  Enten vil May at han selv skal rydde op i kaoset han har skapt, eller så var tanken å plassere Theresa Villiers, som har vært Secretary for Northern Ireland, i jobben.  Hun postet nemlig på Facebook at hun hadde takket nei til en ny stilling i kabinettet, rett før det ble bekreftet at Hunt blir sittende.

Det er også verd å merke seg at Justine Greening, den nye Secretary of State for Education and equalities blir den første likestillingsministeren som er i et åpent homofilt forhold.  Under London Pride forrige måned kom hun ut av skapet:

At hun kommer fra en industriarbeiderfamilie i Nord-England, og gikk i den offentlige skolesystemet er heller ikke vanlig for en Tory-utdanningsminister.

Sist men ikke minst den kanskje mest obskure stillingen av alle: Patrick McLoughlin er Chancellor of the Duchy of Lancaster. Formelt sett er dette stillingen som ansvarlig for Dronningens enorme private landarealer organisert som grevskapet Lancaster. De anslått å være verd £472 million, og det er avkastningen av disse landområdene som i stor grad finansierer monarkiet på øya (det er kun dronningen selv og Prins Phillip som får en apanasje).  Den andre landeiendommen som inngår i The Privy Purse er grevskapet Cornwall.  (Begge grevskapene er formelt sett unntatt skatt, men den kongelige familien har frivillig skattet av inntektene siden 1993.)

Selve forvaltningen tar profesjonelle seg av, så ministeren er i praksis en løpegutt for strøjobber, litt som statsråd ved Statsministerens kontor eller en minister without portfolio.

I det hele tatt virker det som om Theresa May har fulgt sine egne råd fra 2002 da hun uttalte:

«There’s a lot we need to do in this party of ours. Our base is too narrow and so, occasionally, are our sympathies. You know what some people call us – the Nasty Party.»

Det er vesentlig færre kostskolegutter fra Eton og mangemillionærer i hennes kabinett, og et par relativt uspiselige eksemplar (Gove, Crabb, Wittingdale) er vist døren. etonHun har fått plass til syv «Brexit»-tilhengere hittil, og plassert dem i posisjoner der de ansvarligjøres for det standpunktet. Cameron hadde kun seks kvinnelige ministre, hun har utnevnt syv i tillegg til seg selv. Priti Patel (Secretary of State for International Development) og Sajid Javid (Secretary of State for Communities and Local Government) sørger for at det ikke blir helhvitt, et viktig signal post «Brexit».

Hva så med Cameron?  Vel i går hadde han sin siste PMQ (Prime Minister’s Questions), det ga anledningen til å fyre av en tirade med spøker og vennligsinnede mobbing av politiske venner og «fiender» Noen av de beste kommentarene ble oppsummert av The Sun:

  • Cameron åpnet ballet med en observasjon: «Other than one meeting this afternoon with her majesty the Queen, the diary for the rest of my day is remarkably light.»
  • Når det ble foreslått at han kunne ha en fremtidig karriere som Englands landslagstrener i fotball, President i USA, eller overta som programleder for Top Gear, svarte han: «Most… (of those jobs) sound harder than this one, so I think I’ll pass.»
  • «When it comes women Prime Ministers, I’m very pleased to be able to say pretty soon it’s going to be 2-0 – and not a pink bus in sight.”
  • Han refererte et brev fra ‘Judith’ som hadde bedt ham om å være snill med Corbyn, og la Corbyn grave sin egen grav, men være oppmerksom på hva Tom Watson kunne finne på i fløyene og la til:  «After this is over, I’ve got to find Judith and find out what on earth happens next.»
  • Han fortalte om første gang han hadde blitt gjenkjent på gaten i New York av amerikanere: «Hey Cameron, Prime Minister’s Questions. We love your show.»
  • Han nevnte Ken Clarke: «His first act as Chancellor of the Exchequer was to fire me as a special adviser and I’m very proud of the fact that one of my first acts was to appoint him to my Cabinet» og la til «Tory modernisation has never got quite as far as getting Ken Clarke to carry a mobile phone. He did briefly have one, but he said ‘the problem is people keep ringing me on it’. And in opposition we had to move our morning meeting to accommodate his 9 am cigar.»
  • Da Jeremy Corbyn takket ham for innsatsen sa Corbyn blant annet: «I would also like him to pass on my thanks to his mum for her advice about ties and suits and songs… and I’m reflecting on the lesson she offered.» Cameron svarte: «He seems to have taken her advice and is looking absolutely splendid today.»
  • Labours ledervalg-komplikasjoner gikk ikke upåaktet hen: «We have been having these leadership elections, we got on with it. We’ve had resignation, nomination, coronation. They haven’t even decided what the rules are yet. If they ever got into power it would take them about a year to decide who sits where.» men han la til «I’m beginning to admire his (Corbyn) tenacity. He has reminded me of the Black Knight in Monty Python’s Holy Grail. He has been kicked so many times, but he says ‘keep going it’s only a flesh wound,’ I admire that.»
  • Corbyn repliserte elegant: «When it comes to employment she (May) said: ‘Many people find themselves exploited by unscrupulous bosses,’ I can’t imagine who she’s referring to.»

blackknightAlt i alt virket Cameron egentlig ganske lettet. Det er alt for tidlig å si hva ettermælet hans vil bli, men han fortjener å få oppfylt sin store drøm nå.  For du kan ikke være helt ubrukelig som menneske når det er å fly en Spitfire!