Unternehmen Eilbote I


tunis2Etter at jeg nylig ryddet i samlingen av consims (conflict simulators)  var det umulig å ikke sette opp ett av dem og rulle litt terning.

Valget falt på Race for Tunis,  som er en form for svanesang for GDW’s spillproduksjon av denne typen. Det har et overkommelig stort kart, dessuten hadde jeg alt punchet brikkene. Så oppdaget jeg at jeg riktig nok hadde punchet dem, men ikke ryddet hjørnene, så frem med negleklipperen.

Scenariet

Som alle gode spill finnes det flere scenarier, så for avvekslingens skyld (og siden det kun går over 7 dager) gikk jeg for Unternehmen Eilbote I  eller «Operasjon Budbringer 1» om du vil. Dette var et tysk angrep som ble satt i gang 18. januar 1943.  Elementer fra 10. Panzerdivisjon og 334. Infantridivision brøt ut av Pont du Fahs mot franske og britiske styrker øst i Tunisia. Det var et forsøk på å skape mer rom mellom frontene og forhindre allierte styrker å rykke frem mot Enfidaville ved kysten, og dermed bryte Rommels kommunikasjonslinjer.  Kampene fortsatt frem til 23. januar før frontene igjen ble stabilisert. Angrepet hadde avslørt store svakheter i den allierte kommandostrukturen, og tvang Eisenhower til å gjøre flere endringer. For mer om felttoget i Tunisia se for eksempel Wikipedia.

Spillettunis1

Spillet avgjøres ved å sammenlikne hvem som kontrollerer ulike strategisk viktige punkt på kartet ved slutten av siste runde,  og Eilbote-scenariet introduserer 5 felt som er verdt 1 poeng for den tyske spilleren. Dette sammen med de 11 byene og landsbyene som er verd poeng i hovedscenarioet.  Jeg satte opp brikkene etter det historiske utgangspunktet, men måtte for sikkerhets skyld finne frem et scan av brikkene, (takk Boardgamegeek) fordi snedig nok er det markert 8 flyplasser på hjelpearket, men kun 7 av de brukes i spillet.  (Jeg antar den siste brukes når man spiller spillet sammen med «søsterspillet» Bloody Kasserine.)tunis3

Det var sikkert 3 år siden jeg spilte det sist,  og jeg prøvde et nytt scenario, så selvsagt valgte jeg å bruke alle tilleggsregler…

Det betydde selvsagt at jeg rotet en del, og måtte gjøre assorterte endringer underveis.  De viktigste var:

  • Artilleri halverer styrken når de angriper «i motbakke»
  • Tunge enheter angriper med kvart stryke når de angriper fjelltopper
  • De tyske panserbrikkene er kompanier, ikke battaljoner, så inntil 3 kan være i samme felt og kun telle som én battaljon med tanke på maksimal mengde styrker pr felt.
  • Flystyrker legges ikke kun til som en verdi, men forskyver oddsen på slaget.
  • Ekstrakostnader for å gå inn i motstanders ZOC (Zone of Control).

Dette var de verste feilene,  men jeg tror de jevnet seg ganske greit ut.  I likhet med mange spill av denne typen gjennomføres kampene ved at man summerer opp styrkene på hver side,  finner forholdtallet (ved å runde av til fordel for forsvarende enheter) og så kaster terninger.

tunis6

På grunn av regelen med å runde til fordel for forsvarere tror jeg ikke effekten av feilen jeg gjorde med flystøtte hadde noen markant påvirkning, siden jeg brukte dem til å vippe opp oddsen og de øvrige feilene påvirket stort sett begge sider likt.

Det jeg hadde glemt var hvor stor påvirkning terrenget har. Været var dessuten forbausende bra hele veien. 2 dager var det kraftig regn,  og 2 dager lett regn, men det var ikke dagene med de største angrepene. tunis4

Det som slo meg denne gangen er hvor mobile en del enheter er, noe som potensielt er ganske urealistisk.  I tillegg er effektene av manglende forsyninger ganske begrenset.  Sist, men ikke minst,  reglene er noe uklare for hvorvidt kamper kan strekke seg over flere felt samtidig.

Resultatet

I de første rundene kjørte de tyske styrkene seg fast i fjellene.  Franske styrker brøt gjennom den italienske blokkaden og tok seg helt til Kairouan, der det ligger en viktig tysk flystripe.  Britiske og amerikanske styrker holdt senter av kartet og forankret nordre flanke i Sidi Nsir.

Men tyske styrker utnyttet mobiliteten og angrep svake punkt.  Det franske utbruddet ble slått ned av italienerne, helt uten hjelp(!).

De siste to dagene ble avgjørende: En kombinert alliert styrke rykket frem og klarte å ta selve Tunis by, men et tysk motangrep tvang dem ut neste dag.  Samtidig klarte to tyske panzerkompani å rykke frem bak allierte linjer og ta Teboursouk.  I de alliertes siste runde endte det allierte angrepet på Tunis med katastrofe. Styrken ble tvunget til å trekke seg tilbake, men det var ingen steder å rømme, omringet som de var, og de ble ødelagt. (Styrker som blir tvunget tilbake må trekke seg tilbake utenom fiendtlig ZOC, men den eneste mulige ruten endte i Middelhavet!)tunis

Det britiske motangrepet på Teboursouk endte med «Exchange» men når styrkene var like stor betydde det at alle enheter ble fjernet fra brettet.  Siden «eierskap» til områder som gir poeng tilfaller den siste som holdt punktet. (Igjen noe uklart i reglene, men det er eneste tolkning som gir mening.)

De tyske og italienske styrkene hadde på slutten av spillet erobret alle de 5 «Eilbote»objektene,  og av de øvrige strategiske punktene var kun Le Kef, Rooba, Tebourba og Medjez El Bab i allierte hender.  Det ga tyskerne 21 poeng og en taktisk seier med minste mulige margin!  Det viser hvor jevn det kan være.  Hadde enten angrepet på Tunis, eller mer sannsynlig, angrepet på Teboursouk blitt møtt med suksess hadde de allierte vunnet…tunis5

Det blir antagelig ikke like lenge til neste gang jeg finner frem spillet igjen ,  det har akkurat passe tetthet med brikker, og et veldig hendig 17» x 22» kart.  Men samtidig har kartet en svakhet i at poengfeltene ikke er markert på kartet,  så det er lett å miste oversikten over hvilke punkt som er mest verdifulle.  Jeg vurderer å merke feltene med et eller annen kjennetegn før neste gang.