Lest noen gode spill i det siste?


bgg44De som kjenner meg vet at jeg er en støver etter brettspill.  Tematikk, spillmekanismer, design og finish, spillbarhet, gjenspillbarhet.  Det er mange kriterier som skal oppfylles for at det er et virkelig godt brettspill.  De som kjenner meg enda bedre vet at jeg ikke går av veien for krigsspill. Skal du utmanøvrere, erobre eller bekjempe motspillere, for å vinne er det en bonus.  For de som er forvirret av den spesifiseringen sier jeg som Wil Wheaton: Spill mer brettspill!  Det er nemlig ingen ende på samarbeidsspill (i.e. Pandemic), eller spill der alle i praksis konkurrerer mot spillet (i.e. Race for the Galaxy).

Men der vanlige brettspill oppstod som et sømmelig alternativ til hazardspill etter en bedre middag, så har de noen slektninger som har en mer militær bakgrunn. Det er nemlig en grunn til at et annet navn for teoretiske militærøvelser er nettopp wargames, krigsspill. bgg60

Det fins naturligvis avarter av denne typen spill.  Mange vil med rette hevde at spill som mølle og sjakk egentlig bare er svært abstrakte krigsspill. Den formen som de fleste brettspillere nok tenker på er det som gjerne kalles «hex&chit».  Kartet, spillebrettet, er del opp i hexagoner,  mens spillebrikkene er kvadratiske brikker med informasjon.  Legg til terninger, en del tabeller, og et regelverk på nivå med Maastrich-traktaten og det begynner å ligne på noe. (Jeg har et par som ikke bruker hexagonkart, og noen som vipper mellom å være ekte wargames og mer «normale» brettspill, som RAF og Twilight Struggle.)

bgg45Ofte lager utgiverne et sett grunnregler som så kan gjenbrukes for nye scenarioer og slag.  Med andre ord er det arbeidet med å omdanne historiske fakta til spillebrikker og særregler man egentlig betaler for. Og det er her overskriften kommer inn. Historie kan fremstilles på mange måter.  Gjennom filmer, TV-dokumentarer, fagbøker og historiske romaner.  Eller rett og slett som spill! Ekte krigsspill er nemlig ikke så mye «spill» som «simulatorer».  Gitt et historisk utgangspunkt kan du enten følge de historiske trekkene og ordrene, eller se om du kan få mer ut av ressursene som er til rådighet. Regelheftene til et typisk wargame må du kanskje ha en fortid i en kontrollkomite for å sette pris på. De har svar på det meste, men det krever litt trening å skulle finne frem!bgg49

Nettopp derfor er mange spill av denne typen laget med tanke på solo-spill.  Ikke kun fordi én side ofte kan ha et overtak, reglene vil ofte legge opp til at den siden som klarer seg bedre enn det historiske utfallet, «vinner».  Men også fordi det noen ganger kan være lærerikt å se en katastrofe utvikle seg.

Sist men ikke minst, jeg har mange venner som liker brettspill,  jeg har en del venner som er militærhistorisk interesserte.  Men krysningspunktet i et slikt tenkt Venndiagram er ikke veldig stort. Særlig når du må legge til rette for at geografisk nærvær såvel som fritid skal overlappe.bgg46

Når spilldesignerne har solospill i mente så kan noen av spillene ende opp som reale «monstre».  Spill der spilletiden ikke regnes i timer, men dager og uker, med kvadratmetre med kart, tusenvis av brikker og regelbøker som dekker absolutt alle eventualiteter.bgg47

Jeg ryddet nylig i spillsamlingen, og benyttet anledningen til et gjensyn med noen gamle favoritter. Samlingen dekker alt fra Napoleonskrigene til Koreakrigen, men et åpenbart hull er Norge.  Det er laget flere spill om felttog i Norge, særlig slaget om Narvik.

En produsent jeg liker er The Gamers.  I 2012 ble dette lille selskapet kjøpt opp av Multi-Man Publishing, som overtok som forlegger.  The Gamers laget en rekke serier, men de jeg har erfaring med er den såkalte Brigade series.  Som navnet antyder er det brigader som er standardstørrelsen på enheter,  og skalaen på kartene er ca 200 meter pr «hex».  bgg48

Jeg har 3 spill fra The Civil War Brigade series og ett The Napoleonic Brigade series.  For det første ser spillene lekre ut,  kart og brikker er både pene og oversiktlige. I tillegg bruker spillene styrkekart, der egenskapene til de enkelte brikkene registreres, etterhvert som de tar skade, med et minimum av papirarbeid. Dessuten er en av grunnstenen  i systemet at du må gi følge normale kommandolinjer, og gi de enkelte avdelingene og divisjonene ordre.  Dette gjør de godt egnet for solospill, siden du kan la en av sidene følge de historiske ordrene. Det gir også gode simulasjoner.  En ordre som virket som en god idé 2 timer tidligere i slaget kan virke som et selvmordsoppdrag når tiden kommer til å gjennomføre den.

Dessuten er det tett med morsomme skråblikk i regelheftene. Fra beskrivelsen av «Corps attack stoppage»:

After it’s first turn in combat an attacking corps must check for stoppage. The corps has 3 divisions and none of them is wrecked. The corps commander is fine and enjoying the fruits of his labours.  He is rated a 3.  Checking the Corps Attack Stoppage Table, the player determines that he must roll on the 1 column of the second table by cross-indexing 3 divisions in corps with 0 wrecked divisions. Since the leader is a 3, the second table tells him that he must roll a 3 or more to pass. He does this handily.

Several turn of bloodbath later, we find the same corps with all three of it’s divisions wrecked, and the corps commander on his way to discover the miracles of Napoleonic medicine with a sucking chest wound he won’t make it, but that’s beside the point.) This time the first table generates a column 4 for the corps (3 wrecked divisions plus 1 for the commander cross-indexed with 3 divisions in the corps.)

The second table generated a required dice roll of 11 or more. (The replacement corps commander is a 1), which the player fails miserably. Had this roll been required at night, he would have to roll no less than 14 on two dice – in other words, he doesn’t stand a chance.

Enda bedre blir det når de mer fargerike kommandørene skal dekkes opp av reglene. CWB07 Embrace An Angry Wind – The Battle of Spring Hill & Franklin 29-30 November 1864, tar for seg to slag i Sørstatenes Army of Tennessee‘s siste, katastrofale felttog under ledelse av General John Bell Hood.

bgg61Hood får ikke uten grunn mye av skylden for fiaskoen.  Eller som regelheftet innleder seksjonen på «3.0 Confederate Special Rules».

3.1a What Have I Lost Lately?
During the war, Hood has thus far lost Atlanta, a leg and an arm (technically the arm is still attatched, but it is useless.) Later he will go on to lose his girl and an Army – but we haven’t gotten that far yet. At any rate, the leg wound is what concern us here…

Eller fra «3.5 Confederate Variants»

3.5a S.D.Lee and the «Battle of Columbia».
The most sluggish force of the whole campaign has to be Lee’s Corps and it’s attempts to fight it’s way across the Duck River in the face of almost no oppositions. With him is are nearly all of the Confederate supply train and artillery units. In this variant, Lee is assumed to have developed a minimal amount of aggressiveness and actually make it to the war on time.

Slike spill er ikke akkurat billige,  (alt er relativt så klart) men jeg har stort sett plukket de opp på diverse ryddesalg opp i gjennom. Selv om det er flere jeg aldri har «spilt» har jeg lest dem, og latt meg inspirere til å finne andre kilder om «glemte» slag. Det er der gleden ligger.

Litt inspirasjon fra Boardgamegeek: Wargames on your table – June 2016 edition.