H#1:AD 204 – What happens in Vegas…


money-in-the-bankDævven,  nå er det lenge siden jeg  har skrevet noe wrestling relatert.  Men med brand-splittet hengende over oss, NXT breddfullt av talenter,  årets vårrengjøring unnagjort og WWE Cruiserweight Classic like om hjørnet, måtte jeg nesten gripe til pennen tastaturet.

Som vanlig er dette ikke et referat, men noen betraktninger om alt fra booking til talentpool.

Så, hva skjedde på året utgave av Money in the Bank i Las Vegas?

Tag team bonanza

Fra å være tilnærmet ikke-eksisterende er det nå et overflødighetshorn av semi-permanente tag-team i WWE.  Preshowet åpnet med Golden Truth (Goldust og R-Truth)  mot Breezango (Tyler Breeze og Fandango). Forglemmelig og harmløs tant og fjas. Det eneste jeg synes er trist er at ikke det valgte teamnavnet Dirty&Flirty for Breeze og Fandango!

Den andre preshowmatchen var også en tag-team match, Dudley Boys mot Lucha Dragons.  D-von og Bubba Ray fortsetter å jobbe for midcardere,  håper lønningsjekken er verd det!

Etter to tag-matcer i oppkjøringen skulle man tro bookerne hadde valgt å starte selve showet med noe annet enn en 4-veis tag-match for tag-team tittelen? Neida.Mitb02

Enzo&Cass mot Vaudevillians mot The Club (Anderson&Gallows) mot A New Day ble en clusterfuck uten like.  Det å ha en slik «to lag i ringen, alle kan veksles inn» er kanskje de minst vellykkede stipulasjonen de kan velge for en slik match.  Det var plenty av misforståelser og spotter som ikke helt fungerte på grunn av timing.  For sikkerhets skyld endte kampen med en pin på Aiden English som ikke engang var en legal deltaker. (Carl Anderson tagget seg selv inn på en svimeslått English.)

Da Capo

Jeg har sluttet å telle hvor mange ganger Baron Corbin og Dolph Ziggler har møttes,  men det er mange.  Forhåpentligvis var dette punktum finale. Corbin er på vei oppover, mens Ziggler i beste fall kan håpe å beholde en rolle som jobber-to-the-stars. Men for hva det er verd,  kampen var bra, og viste hvor langt Corbin har kommet fra han debuterte i NXT.

Niesa til Hart

Absolutt ingen overraskelse at Charlotte og Dana Brooks gikk seirende ut av kampen mot Natalya og Becky Lynch.  Derimot var det en overraskende twist at de kjører et heelturn på Natalya.  Min første tanke er at det er for å skape en egen storyline for å holde Natalya og Becky Lynch varme, nå som Sasha Banks returnerer for å ta tilbake sin tittel.  Med det planlagte splittet mellom RAW og SmackDown må bookerne vende seg til å turnere mer enn én storyline for damene.

Det som derimot bekymrer meg litt er at Dana ser ut til å ha samme utvikling som Kaitlyn.  Når en ekstremt veltrent kroppsbygger begynner å bli litt rundere i formene er det ofte et tegn på at de ikke helt har klart å finne balansen mellom trening og ernæring mens de er på reisefot.  Forhåpentligvis klarer hun å finne ut av det, siden jeg vet hun har en stor oppside.  Hele historien om hvordan hun ble banket så grundig av Asuka i NXT at hun var hellig overbevist over at hun egentlig vant var morsom,  og hun og Emma utgjør en bra duo, i og utenfor ringen.

Svart-hvitt actionMitb04

Apollo Crews mot Sheamus var en kamp som bare var der.  Sheamus har i beste fall en rudimentær personlighet, og Crews er fortsatt bare en generisk actionfigur uten noen definerte karaktertrekk utover «atletisk» og «smiler mye».

Når alderen tynger

John Cena, Superman, «CENA wins LOL», «The Champ is Here!» osv. Vel,  han har vært ute med skade og landskapet har forandret seg.  Den subtile undertonen av at han ikke lenger er like overbevist om at all bravadoen han strør om seg om, er elegant spilt ut.  Fremtiden går kanskje gjennom ham,  men det er kanskje nettopp problemet.  Han er i beste fall nåtiden…  fremtiden vil før eller siden tvinge ham til å abdisere. AJ Styles er bare noen måneder yngre, men han har en helt annen bakgrunn. Både i TNA og i Japan måtte han kjempe med nebb og klør for å bli kongen på haugen. Cena har kunne hvile på sine laurbær, i trygg forvissning om at det er han som er den største fisken i dammen. Det er en klassisk historie, i ny tapping.

Cena’s angrep blir tregere, og han bruker lengre tid på å hente seg inn igjen.  De klassiske «5 moves of doom» er ikke lenger en garanter suksess. Samtidig som han er en så rutinert veteran at du skal stå tidlig opp om morgenen for å ta innersvingen på ham.

Mitb06

At John Cena i all hemmelighet er en ekstremt dyktig wrestler når han får sjansen hjelper selvsagt også. Dette er en «drømmekamp» som WWE naturligvis vil melke litt mer ut av, så at AJ får litt ureglementert backup fra The Club er som det skal være.  Han får er seier mot selveste John Cena i boka,  men samtidig var kampen så jevn, at det kan diskuteres om han kunne klart å vinne ærlig og redelig. Med andre ord er det duket for ett nytt oppgjør. Før eller siden må selv den uovervinnelige mesteren kaste inn håndkle og ble detronisert.  Jeg tviler på at en jevnaldrende AJ Styles er mannen som får æren av å gjøre det, men han kan posisjonere seg som jevnbyrdig, og selv det er fordømt imponerende.

Money in the Bank

Med kveldens hovedkamp i mente var det ikke noen store overraskelse at det var Dean Ambrose som vant.  Men før det hadde Sami Zayn og Kevin Owens hatt rikelig anledning til å fortsette blodfeiden. Chris Jericho er fortsatt uforskammet frisk i farta, Cesaro trekker umenneskelige triks ut av dressermet og Alberto Del Rio gjør ikke skam på Mexico.  (Har forresten noen kontaktet politiet i Boyle Heights?)Mitb01

Det var som vanlig en kamp som tøyde grensene for hva man kan la kroppen gå gjennom og fortsatt kunne fortelle om det i etterkant. Det virker som om 6 deltakere var akkurat passe når de er av denne klassen. Det ble ikke for åpenbare «pauser» samtidig som det ikke ble for overbefolket i ringen.

Pustepause

Ingen forventet at Titus O’Neil skulle frariste Rusev US-tittelen, selv ikke barna hans. Men det var en helt grei batalje mellom to mastodonter. Mitb03 Rusev fortsetter å eliminere motstandere, og leverte også god klassisk heel’ing når han etter kampen gikk til barrikaden der Titus’ sønner sto og spurte: “You see your father over there? He’s a loser! HAPPY FATHERS DAYYYYYY!”

Shield vs Shield vs Shield

Roman Reigns mot mannen som forrådte han og Dean,  mannen som cashet inn sin MitB-koffert og stjal Romans store Wrestlemania-øyeblikk i 2015, mannen som aldri tapte tittelen sin, men måtte gi den fra seg når han ble skadet, Seth Rollins.  Ingen overraskelse at dette ble en uforskammet god kamp.  Selv om publikum åpenbart heiet mest på Rollins.

Når Seth så vinner,  og knap får begynt feiringen før musikken til Dean Ambrose starter, skjønnr vi hvor det bærer.  For det er helt greit at Dean er The Lunatic Fringe™  når det er mindre «rare mannen som snakker med planter og søler med sennep» og mer «uberegnelig gærning som måker deg ned bakfra når du minst venter det».

Ryktene har gått lenge om at Dean har trukket større publikum på turneen til «B-showet» en Roman Reigns har klart på «A-showet».  Dessuten kom det i dag for en dag at Roman har levert en positiv dopingprøve og er utestengt i 30 dager.  Nå er det mer enn 30 dager til neste «PPV»,  Battleground, så han burde være klar igjen da til den planlagte Triple Threat-matchen.  Men det øker jo ikke akkurat aksjeverdien hans, om noen trodde WWE hadde tenkt å plassere beltet på ham igjen så fort.  Denne gif’en illustrere vel fremtiden hans de nærmeste månedene:Mitb05

Jeg forventer en dusty finish på Battleground, så de kan sette opp et endelig oppgjør på den langt større scenen på SummerSlam.

Det var altså årets MitB, ett av mine favoritt-show, etter Royal Rumble, Elimination Chamber (som nå er satt å pause) og alt NXT finner på, og det var slett ikke så verst.