Tegned svartekunst 31: Dass


 

På mandag, 06.06.16, «djevelens bursdag»  var det lansering av et nytt kapittel i norsk tegneseriehistorie. Tegneserien Dass  kom ut mellom to permer.  Jeg hadde selvsagt tatt turen på WorkWork i Trondheim, for godt øl og et signert eksemplar.

dass0

Dass

Av John S. Jamtli og Vegard A. Skogmo. Kick-Ass Comics. ISBN: 9788292796412
Utgitt 2016  – 263,- på adlibris

Leksikon kan fortelle oss at Petter (Pettersen) Dass (født ca. 1647 i Herøy i Nordland, død 17. august 1707) var en norsk teolog og dikter. Han var sogneprest til Alstahaug i Nordland. Denne boka forteller oss at han var en lidderlig rakker som med selveste Svarteboka og annen magi bekjempet hekser, skrømt, samer og annen djevelskap med liv og lyst.

Jamtli og Skogmo har syslet med dette prosjektet noen år nå, og valgte en relativt unik metode å utgi serien på, gjennom en egenutviklet app!  De syv episodene der har i denne boka fått følge av 13 hittil uutgitte epistler.  Boka er forøvrig på imponerende 270 sider,  har stive permer, og gode greier.

Selv med moderne digitale metoder er tegneserier en tidkrevende kunstform. De to opphavsmennene har dermed fått med seg 13 gjestetegnere på laget. Det fungerer veldig bra,  gjestetegnerne har fått historier som kler stilen deres, og det er morsomt å se de ulike visuelle uttrykkene de skaper av de samme karakterene. Det er et solid tverrsnitt av norske serietegnere,  både ukjente talent, og mer etablerte tegnere.

dass1Interessant nok er boka kronologisk i den forstand at den følger hovedpersonen, fremfor å være satt i rekkefølgen historiene er skrevet.

Som sagt er det her en kreativ skildring av Nordlands store sønn, historiene plukket fritt fra sagn, skrøner og eventyr, og maler et portrett av en fornøyelig antihelt. Dass lar seg ikke plukke på nesen hverken av troll, æser eller hinmannen sjøl.  Som alle ekte superhelter har han naturligvis en side-kick, i form av Peer Spelemann (eller Peer Pandemonium, som Dass døper ham etter å hørt gnikkinga hans.)

Det er friske tak, og rikelig med gladvold. Særlig smånisser får seg en real omgang når hovedpersonen får fatt i dem, men Dass diskriminerer ikke når han skal dele ut juling!dass2

To åpenbare serier å sammenlikne dette med er den norske serien om Futen, og Mike Mignolas Hellboy. Jeg spurte Vegard etter lanseringen om hvilke tegner(e) han ville hatt som gjestetegner om han kunne velge helt fritt, og han vippet mellom Mignola og Don Rosa.  En av historiene jeg likte best er en av de første, Wittenberg, illustrert av Pål Christian Andersen, en tegner som åpenbart er inspirert av før nevnte Mignola. Andre høydepunkt for min del er Nille Jensdatter,  Svartedauden, og Fangstmannen. Men det er faktisk ingen direkte svake punkt her,  selv om noen av kapitlene kunne tålt litt mer utbrodering.

Sist men ikke minst må Thanee Rene som har håndtekstet alle historiene, nevnes. De ulike karakterene har sine helt distinkte fonter, noe som er en fin vri.  Hun står også for illustrasjonene til en av historiene i boka, Nidarosdomen.

Norsk tegneserie trenger noen som tørr å være litt modige og hoppe uti med begge beina,  og denne boka lander fjellstøtt.  Så avslutter jeg med mester Dass’ egne ord fra et visst blåseinstrument..

Man vil og vel sige, det Finnerne kand
Med Ryllen og Tryllen og Troldoms Forstand
Baad’ Veiret og Vandet forgiøre;
Ja og at insætte forflyvende Gann
I Folk, Creaturer, i Marker og Plan,
Det man og kand mangesteds høre;
At de nogen Omgang med Dievelen har,
Jeg derpaa har mangen gang Kiendetegn klar
Med seende Øye fornummet;
Beteer dennem nogen Forhaanels’ og Spee,
Og Finnen han truer, Ulykke skal skee,
Da bliver det tit efterkommet;