Frigjøringsdagen og «krigsnasjonen»


krigskorsetJeg har moret meg over enkelte som på Twitter i dag har vært storlig fortørnet over at «Frigjøringsdagen er overtatt av militæret».  Da snakker vi historieløshet.  Om man ikke innser at det var militær slagkraft som sikret vår frigjøring i 1945 har du virkelig grunn til å finne frem samfunnsfagsbøkene fra grunnskolen på nytt.

Det som faktisk er viktig er at forsvaret fortsatt fremstår som 100% apolitisk. De skal tjene landet, og følge den rådende regjerings formaninger, men de er, som kongen, hevet over partipolitisk kjekling.

krigskorset2Det er også grunnen til at det er essensielt at det er kong Harald, som representant for nasjonen, som deler ut dagens dekorasjoner til veteranene. At forsvarsministeren er med som «veskebærer» er greit nok, men det skal være såpass med verdighet at det er regenten som står for det viktige.  For det er landet Norge som hedrer dem, ikke en tilfeldig politisk konstellasjon. Det er derfor Stoltenberg d.y. med rette fikk unison kritikk når han forsøkte å tiltuske seg noe av hederen for noen år siden.

I år smilte dessuten værgudene når Fenrik Espen Haugeland fikk krigskorset med sverd av kong Harald på Akershus festning i dag. Haugland reddet tusenvis av liv da han kastet seg over en selvmordsbomber på et torg i Kabul i 2004 så det er absolutt fortjent at han får Krigskoret med sverd.

Krigskorset  er Norges høyest rangerte utmerkelse og bæres foran alle andre norske ordener og medaljer. Fra 1941 til 1945 ble utmerkelsen tildelt med og uten sverd. Etter 1945 er alle tildelinger med sverd og utmerkelsen er derfor også kjent som Krigskorset med sverd. Krigskorset er med årets tildelinger delt ut til 282 personer, samt sju franske faner og bannere.

Partiet Rødt har sikret dyrkjøpt medieomtale ved å prøve å etablere «Krigernasjonen Norge» som en problemstilling. Visualisert ved en parodi på riksløven.  Jeg vet fra min egen russetid at Utenriksdepartementet ikke har videre humoristisk sans når det kommer til slike parodier, men vi skal la det ligge. Problemet er at de forsøker å feste en påstand om at Norge er en form for utenrikspolitiske cowboy,  når faktum er at Norge ikke er involvert i en eneste krig, samtlige av dagens utenriksoppdrag har et bredt og solid FN-mandat, og at norske styrker er der etter invitasjon fra de respektive nasjonenes legitime og anerkjente myndigheter.

Så hvorfor tror tydeligvis mange at landet som deler ut Nobels Fredspris blåser en lang marsj i folkeretten? Som så ofte før kan problemet spores tilbake til den Rød/Grønne regjeringen til Stoltenberg d.y.  Når han i mars 2011 bestemte seg for å involvere Norge i en hasardiøs bombekampanje mot Oberst Khadaffys Libya, var det på ekstremt tynt grunnlag og uten det nødvendige mandatet fra Stortinget.

I Kristin Halvorsens memoarer er det fremstilt slik:

«Torsdag 17. mars 2011, sent på kvelden, vedtok FNs sikkerhetsråd overraskende en resolusjon som åpnet for militær intervensjon. Dagen før hadde utenriksminister Jonas Gahr Støre i Stortinget uttrykt så mye motstand mot en flyforbudssone at opposisjonen mente han var feig.

Resolusjonen snudde opp ned på alt. Fredag 18. mars ca. kl. 17 ringte Støre til Halvorsen, som hadde tatt helgefri på hytta. Det hastet å melde inn norske styrkebidrag, blant annet fordi statsministeren skulle på et toppmøte i Paris dagen etter. Jens Stoltenberg ville ha noe å legge på bordet. Fredag kveld gikk det mange telefoner mellom Støre, Stoltenberg, Halvorsen og Sp-leder Liv Signe Navarsete, som var på Sp-landsmøte i Nord-Trøndelag.

Tidlig lørdag morgen, før Stoltenberg gikk på flyet til Paris, ringte han på ny til Halvorsen og Navarsete. Han ville ha en avklaring. Han opplyste samtidig at Norge kunne stille med seks F16-fly.»

Det er mye som stinker her, men så lenge Stoltenberg d.y. er ansatt i NATO blir det neppe noen rettslig prøving av denne uortodokse fremgangsmåten.  Forhåpentligvis kan det komme ved en senere anledning, og jeg har full forståelse for at mange er forbannet over dette utenriksoppdraget og ønsker de ansvarlige straffeforfulgt. Likevel er det riv ruskende feil å trekke det frem som «normalen» når det tvert i mot utpeker seg som en markant utligger i materialet. Og som nevnt, det er jo ikke forvaret som skal anklages for å ha gjort noe feil. De oppfylte oppdraget de fikk av myndigheten til fulle og beste karakter. I ettertid har det jo vist seg at verdenssamfunnet var litt raske på avtrekkeren, men med Kosovokonflikten i minnet, er det kanskje ikke så rart at man heller reagerte i tidligste laget, enn å se en ny despot utrydde «problemelementer» i egen befolkning.

Likevel, uansett hvor mye du mislikte Libya-bidraget,  eller du mener Norge skal takke nei til å bidra i fremtidige fredsbevarende FN-oppdrag: Ikke la det gå ut over Forsvaret og de som jobber der. De er vår felles forsikring mot okkupasjon og angrep, og gjør sitt beste på tross av en kronisk underfinansiering og vinglete politiske signaler. Ta det heller ut på dem som avgjør hvor de skal settes inn, politikerne på Stortinget.

Ha en fortsatt fin Frigjøringsdag!