Be as it May


chm1

Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er svak for de tre tullebukkene Jezza, Hamster og Captain Slow.  Eller Clarkson, Hammond & May  om du skal være formell. Etter at Top Gear imploderte har de stort sett stullet med sitt, inkludert en ny serie for Amazon Prime som virker svært lovende, skal vi tro de små dryppene av «backstage-info» som dukker opp i ny og ne på sosiale medier. Som bildet til venstre av en Clarkson som enten har begynt som kullgruvearbeider, eller har stått litt for nærme en større eksplosjon.

BBC nekromantiske forsøk på å berge franchisen virker derimot ikke spesielt lovende.  For det første har de gitt hovedansvaret til Chris Evans,  en uhyggelig slitsom plateprater som er kroneksempelet på at rødhårede ikke har sjel. Så hyret de inn 20% Friends, en tidligere Formel 1 lageier som skylder karisma og Sabine Schmidt.

Ser du hva problemet er?  Nettopp: Ingen motorjournalister.  «Det er kanskje ikke så farlig, Top Gear handler jo bare perifert om biler» tenker du kanskje. I hvert fall virker det som om BBC har tenkt det. Det du, (og BBC) har glemt er at Top Gear er dekonstruert motorjournalistikk, så om du ikke vet hvordan det «egentlig» skal gjøres, kan du ikke tulle med formatet. Det er litt som at kun de som kan synge rent kan synge konsekvent så falsk at det blir morsomt.  Jeg har en stygg mistanke om at BBC kommer til å nøye seg med en sesong før de innser at «nye-TG» blir den samme suksessen som forsøkene på å lage Top Gear USA og Top Gear Australia.  Uten den rette kjemien mellom programlederne så holder det hardt.

Uansett.  De tre raringene har overskudd til andre prosjekt, og hva passer vel bedre enn at Captain Slow lager «slow-TV». Ikke akkurat Hurtigruta time for time, men han har laget et pussig lite konsept for BBC4: The Reassembler.  

Opplegget er altså at han får utdelt noe demontert i sine enkelte bestanddeler, og så skrur det møysommelig sammen igjen.  Det er noe uimotståelig nerdete og guttete med det hele. Det er jo en kjent sak at det er May, på tross av å være utdannet som konsertpianist, er den mest teknisk begavede av de tre gamle.

I 2009 stod han dessuten bak en av de mest sjarmerende TV-programmene jeg har sett: James May Toy Stories.  Med like deler nostalgi og dødsforakt for hva som er mulig å gjennomføre tok han for seg det beste av det beste når det gjelder ekte leker: Meccano, Plastilina, Lego, Scalectrix bilbaner og selvsagt byggesett. Og det var ikke kun til ære for kamera.

I en artikkel nylig i Guardian, kom det frem hva han brukte tiden til når han rett før jul brakk armen.  Han bygget en 1:48 Grumman F4F Wildcat. I følge Guardian en «Airfix»  men jeg tror kanskje de brukte det som en samlebetegnelse på modellbyggesett,  litt som at alle former for konstruksjonsleker i metall blir «Meccano» og alle i plast blir «Lego», i dagligtalen der borte.  For riktignok har Airfix nylig gitt ut en F4F i skala 1:72, men de har ingen i 1:48.

Uansett, jeg håper jeg kan være like nerdete og rar når jeg er i midten av 50-åra.