Kosmo’16 – Noen ettertanker og betraktninger.


koÅrets festival er over, og det var etter alle solemerker en solid suksess.  Besøkstallene var i fortsatt fremgang, for andre året var det over 22.000 betalende tilskuere.  Det er bra, for slike festivalee overlever kun hvis de faktisk kan bevise at interessen er der for at de skal fortsette.  Det er alltid en litt klein stemning om det kommer for eksempel en regissør fra Libanon eller en hovedrolleinnhaver fra Peru, og salen knapt er halvfull.

Samtidig er det viktig at det ikke blir for trangt og så fullt at noen går glipp av filmer de ønsker å se. Jeg var ikke å mange tidligere visninger i år, men jeg har hørt rykter om at det til tider kunne være vel mye småbarn i ungdomsskolealder,  og alle de er ikke like flink med kinorutinen. Jeg opplevde det ikke selv, og jeg er sikker på at kinovertene kan skoleres bedre om det skulle være et vedvarende problem.

Uansett, jeg tenkte jeg skulle stille opp 5 positive og 5 negative sider ved årets gjennomføring,  hvem vet kanskje noen som har innflytelse ser dem?

Negativt Forbedringspotensialer

Hvor var alle filmene fra Afrika og Sør-Øst Asia?  Greit nok at «Eyes on Asia» programmet er brote, men når to så store og mangslugne filmskapende områder i stor grad glimrer med sitt fravær merkes det.

Sitteplasser i foajeen. Jeg savnet sofagruppene som stod der før,  serveringsarealen kunne med fordel vært samlet på en side, men sittegrupper på den andre.  Når man har sett mange filmer er jo litt av moroa å sitte å diskutere dem over en kaffe i pausene mellom hver bolk.  Ingen «orker» å stå i lang kø for en location-kaffe i en ellers kort pause.  Hva med en kaffeautomat der du kan scanne kosmopasset og slenge på en femmer i stedet?

Parallellvisninger.  Det er en ting når man setter opp en utsolgt film i en parallell sal for å ta unna, men det var en del filmer som kanskje bare hadde 2-3 visninger, og blokker som hadde veldig like filmer satt opp mot hverandre.

De sære ting.  Jeg savnet de aller mest outrerte filmene.  Ingen 3 timer lange smale dokumentarer, eller animasjonsfilmer om heksebrenning eller bulgarsk vampyrpornothrillerkomedier basert på en sann historie. Filmprogrammet bør inneholde noe helt apolitisk spas som fremdeles er så snålt at ikke engang Pirate Bay kan hjelpe deg.

Storformatprogram.  Savner fortsatt programmet i storformat,  om det ble for kostbart i lengden,  hva med å heller lage et mindre opplag som kan selges for f.eks. 50,-?  Jeg for min del synes de gamle storprogrammene var fine minner, mens de små kan bli litt lefsete.

Positivt

Ramaskrik-bolken.  Det å samle årets Ramaskrikprogram på faste visninger i en fast sal var en veldig god idé.  Derimot kunne man kanskje spredd filmene litt,  nå var det 2+2+2 og så de samme 2+2+2 i motsatt rekkefølge.

De frivillige. Store smil og vennlig behjelpsomhet.  Og akkurat passe rufsete amatørmessig entusiasme til at det blir sjarmerende. Det er slik som får gjestene til å komme tilbake neste år også.

Oscarrelevans.  Kosmorama burde jo som alle filmfestivaler også appellere til massene.  Så at man i år hadde et sterkt program med amerikansk «storfilm» er egentlig en god ting. Særlig når det er filmer som kanskje alt har hatt en liten runde på kino i Norge, men forsvant litt i mylderet, som Concussion.

Nye Nova.  Ok,  jeg innrømmer det,  å få på plass en ordentlig hovedinngang igjen var en skikkelig ansiktsløftning.  Jeg liker også hvordan det gjør selve foajeen mer imponerende.  Og det virker som det har vært gjort en liten ansiktsløftning på salene også. Jeg liker også at festivalen nå er mer kompakt med Nova 1-2-3-4-5.  Tidligere har jeg nesten konsekvent prøvd å legge programmet så jeg slapp å dra oppover i etasjene.

Mindre gimmick, mer gjester.  Nuff said!

Filmene

Jeg må vel nominere noen favoritter fra filmfronten også.

Vakreste dokumentar: La glace et le ciel.
Skumleste location: Sør-Odal spesialskole i Huset.
Største latterkule: Schneider vs Bax.
Peneste hovedrolleinnhaver: Freya Mavor – La Dame dans L’auto avec des Lunettes et un Fusil.
Beste film satt til andre verdenskrig: 1944.
Mest imponerende aksent anlagt av en Hollywoodstjerne: Will Smith i Concussion.
Heteste lesbiske sexscene: Cate Blanchett & Rooney Mara i Carol.
Beste bruk av levende dyr for å understreke et abstrakt punkt i en eksposisjon: Elefanten i rommet i Experimenter.

Sees neste år!