Kosmo’16 – Dag 3&4: Stille før stormen og så kom Pesta


kosmorama-2016-logo-liggendeVel, de ble plutselig en litt amputert festival.  Torsdag ettermiddag merket jeg at noe ikke var på stell, og tok en tidlig kveld,  og de neste 24 timene lå jeg strak ut med høy feber og hodepine.  Ikke akkurat optimalt!

Heldigvis er det fremgang å spore så jeg har tenkt å forsøke å få med meg en kveldsvisning i kveld, med assistanse fra Hr Paracetamol.

Men nok om sykdom og sotteseng, hva var det jeg fikk sett på torsdag før det hvite blodlegemene skrudde opp termostaten?

Norrøna Heimeleksir

"Hey, kis, veit'u om ei bra tattoo-sjappe her i by'n"

«Hey, kis, veit’u om ei bra tattoo-sjappe her i by’n»

Første film ut var en ren bonus,  en ekstravisning av en film jeg egentlig hadde oversett, og så fikk høre godord om.  Filmen var Trace,  og det er faktisk en eksamensfilm fra linjen for filmproduksjon på mitt Alma Mater, NTNU.  Dette er en novellefilm, satt til ca år 700 evt.  Filmen følger Baldr, som sammen med sin far flykter fra en luguber bande nidinger ledet av Gorm. I en taske har de en samling pergamenter med kunnskap samlet fra fjerne land og riker av vandringsmenn og oppdagelsesreisende gjennom generasjoner. Disse har de reddet fra Gorms overfall på tempelet der de ble oppbevart, og nå er Gorm på jakt etter dem for å ødelegge disse siste restene av kunnskap og vitenskap som kan rokke ved hans verdensbilde.

Plottet er kanskje litt tynt, og kampsekvensene er rotete klippet, men rekvisitter og kostymer er ekstremt gjennomført og tidskorrekte, og all dialog er på gammelnorsk!  Kan ikke forstå annet enn at dette burde holde til ståkarakter og vel så det!

Det er jo bare / en prestefare

Årets Oscarvinner.  Umulig å ikke benytte anledningen til å få med seg den synes jeg.  Historien om hvordan en liten gruppe gravende journalister ved avisa Boston Globe, etter påtrykk fra avisas nye redaktør, begynte å grave i en sak om en prest anklaget for overgrep mot mindreårige sognebarn.  Og jo mer de nøstet, jo mer grums kom frem til overflaten.  Men å legge seg ut med hele den katolske kirke,  særlig i en by der majoriteten av innbyggerne er katolikker, er ikke bare bare. Gruppens navn var Spotlight.  Om du liker filmer som Alle Presidentens Menn så burde denne være innertier for deg.

"Ok, vel og bra, men det er ingen av oss som skal ta i mot prisen?"

«Dette hadde vært mye lettere om vi hadde funnet opp stabilt internett først»

Ruffalo og Keaton brukte mye tid på å studere journalistene de portrettere, og lykkes så mye at den ekte Walter Robinson uttalte: «It is like watching yourself in a mirror, yet having no control of the mirror image.»  Jeg er en sucker for gravende journalistikk, så jeg har ingenting å utsette på Akademiets premiedryss.

Min fiendes fiende…

Det som ble siste film denne dagen, var estiske 1944.  Og det er definitivt på topp tre over filmene jeg har sett i år.  Estland er og var et lite land, med en ustabil storebror i øst. Opp i gjennom histrien har de vært underlagt en rekke nasjoner, men etter den russiske revolusjoen i 1917 fkk de sin lenge etterlengtede selvstendighet.  Det varte ikke lenge.

I 1939 signerte Tyskland og Sovjet en ikke-angrepspakt,  noen uker senere startet andre verdenskrig.  Når Sovjet var ferdig med å ta sin avtalte del av det forhenværende Polen og hadde fått en blodig nese av finnene, kastet de lange blikk på de baltiske statene.  I 1940 ble Estland okkupert, tusenvis av «politisk ukorrekte» estlender og deres familier enten ble henrettet eller sendt i eksil i Sibir.  Enten de var folk med en tidligere tilknytting til hvitegardistene, eller kun ble sett på som mulige samlingspunkt for estisk nasjonalisme.  Stalin skulle ha seg frabedt uromomenter og gjorde sitt beste for å ødelegge den estiske nasjonen. Når Tyskland erklærte krig mot Sovjet i 1941 ble 34 000 estlendere tvangsrekruttert til den røde armé (under 30% av disse overlevde krigen.)

“Once more unto the breach, dear friends, once more”

Ikke så rart da at når Tyskland ankom i juli 1941, var det ikke vanskelig å finne estlendere villige til å delta i krigen på tysk side.  Som alle uten tysk herkomst ble de innrullet i SS.  Men det var først i januar 1944, når krigslykken hadde snudd og den russiske bjørnen igjen sto like ved grensen, det ballet på seg.  Den siste folkevalgte presidenten  Estland talte på radio, og 38 000 menn meldte seg som frivillige vernepliktige.  Disse ble organisert i 20.Waffen-Grenadier-Division der SS (estnische Nr.1). Et interessant punkt her er at denne enheten opererte litt på siden av det vanlige SS-systemet.  De brukte prefixen Waffen-  i stedet for SS-  på gradsbetegnelser, og hadde ikke SS runene på uniformen, men i stedet estiske nasjonalitetsmerker. Dette første til at de fikk en helt annen behandling ved krigsoppgjøret enn de fleste andre «SS»-grupper organisert i okkuperte land.

Denne filmen gir en usminket versjon av livet ved fronten,  og synsvinkelen er nærmest en stafett.  Det begynner med Karl Tammik. Han dro til fronten bærende på en vond hemmelighet:  Han hadde hørt rykter om at russerne drev med deportasjoner av tidligere hvitegardister, men hadde ikke forsøkt å overtale foreldrerne til å flykte til Sverige.  Når han så får høre at deportasjonene har startet forsøkte han å rekke hjem, men kommer kun tidsnok til å se foreldrene og lillesøsteren blir fraktet bort til dødsleirene på den russiske taigaen.  Dette er noe han aldri har taklet å fortelle sin gjenværende søster som bor i Tallin. Når Karl faller i strid er det en annen ung estlender, denne gangen i russisk tjeneste, Jüri Jõgi, som er fingeren på avtrekkeren.  Han finner brevet til Karls søster i lommen hans, og bestemmer seg for å levere det…

Krigsfilmer skal ha action, men de skal også ha sjel og nerve,  og det har denne filmen.  Akkurat som i virkeligheten er det ingen «gode» og ingen «onde».  Det er snarere spørsmål om grader av ondskap, og det igjen kan avhenge av perspektivet du ser fra ditt ståsted.  Filmen gikk på kino her til lands i november i fjor, men jeg er helt sikker å at langt færre så den da enn den fortjener!

Antall filmer i dag: 3 – Antall filmer totalt: 11
Språk i dag: Norrønt, Engelsk, Estisk, Dansk, Russisk
Språk totalt: Fransk, Norsk, Engelsk, Tysk, «Demonsk», Norrønt, Estisk, Dansk, Russisk.