Leselystig 11: Rød Partisan


Det har ikke vært mye tid til å slå seg ned i godstolen med bøker i det siste, men en bok har jeg rukket å lese ut. Det er faktisk ikke en julegave, men noe jeg kjøpte med på en handletur i romjula.


rp
Rød Partisan
Av Nikoláj I. Obrynba
Vega – 2010  ISBN:978-82-8211-125-6
330 s. Pris: 82,- ( hos Ad Libris, jeg fant den på tilbud i en Ark til 65,- )

Selvsagt finnes det mange typer bøker om krig. Enten det er biografier, taktiske og strategiske fremstillinger, ren fagprosa eller historisk og kontrahistorisk skjønnlitteratur.  Jeg er altetende, men ofte er det de spektakulære feilslagene som gir grunnlag for de beste historiene, slik jeg ser det.  Det er unektelig noe fascinerende med beretninger om en ustoppelig ferd mot avgrunnen, og den resignerte galgenhumoren det vanligvis fører til.  Og ikke til forkleinelse for britiske helter eller amerikansk patriotisme,  men det er mer psykologi i beretningene til de som fant seg i våpenmakten til en av de store dikatorene, være seg Hitler eller Stalin.

I denne boka forteller forfatteren om hvordan det kom seg til at han som ung kunststudent endte som soldat i den «store fedrlandskrigen».  Som for mange unge sovjetrussere kom krigen som en stor overraskelse, men de stolte på styresmaktene som lovet en kort og enkel seier mot den tyske invasjonen. Nikoláj forlater kone og studieplass og verver seg som geværmann i Opoltsjenije, eller de russiske hjelpestyrker. Dette var hurtig sammeraskede enheter av frivillige arbeidere og soldater som ble sendt i feltet etter den mest nødtørftige opplæring med diverse oppsamlet utstyr kassert av hæren.   Nikoláj beskriver hvordan de bokstavelig talt får uniformer og utstyr på marsj mot fienden.

Det er først når de kommer på skuddhold med tyske elitetropper de innser at de er kanonfor i den mest bokstavelige betydning av ordet.  Stalin har innsett at er det en ressurs han har nok av er det patriotiske kommunister som kan dø for fedrelandet og derfor redusere fremrykkingen til den tyske arméen, mens overkommandoen febrilsk forsøker å stable et forsvar på bena.

Det første slaget ender som forventet, enorme tap, og Nikoláj kommer bort fra enheten sin. Han ender dermed etterhvert i tysk krigsfangenskap.  Her overlever han fordi han både har vært sanitetssoldat, og i tillegg er en dyktig maler.  Så i stedet for å ende sine dager som slavearbeider, blir han brukt til å male portretter av tyske offiserer, inntil han ser sitt snitt til å rømme for å slutte seg til partisanene!

Boka er skrevet og redigert av russere,  så det er en del små variasjoner som innimellom tar deg på senga. Som at angrepet på Polen i 1939 konsekvent omtales som «befrielsen av Vest-Ukraina», eller det nonchalante forholdet til å likvidere russisk sivilbefolkning i de okkuperte områdene om de så mye som kan mistenkes for å bistå tyskerne (eller sågar være i slekt med kjente kollaboratører).  Det kan også innimellom være litt forvirrende siden forfatteren i klassisk russisk form, omtaler folk både ved fornavn og patronym og/eller slektsnavn, og fornavn gjerne omskrives til ulike kjæleformer.

Men det er både spennende, og interessant å følge hendelsene på en front de færreste egentlig har noe forhold til. Særlig om vi sammenlikner med den økte interesse i hjemmefronten her hjemme som kom etter filmen Max Manus for noen år siden, og den nyere serien om kampen om tungtvannet.