Ryddesjau, en engangsforeteelse?


tidyJapanske Marie Kondo og hennes påstand om at hvis du rydder ordentlig én gang, så trenger du aldri rydde igjen har nylig vært rundgangen i norske media. Kjernen i filosofien er at du må rydde alt, ikke kun stykkevis og delt, eller ett rom av gangen, men for eksempel alle klær, alle husgeråd, alle bøker og så videre.

Det som ikke gir deg lykke skal du kvitte deg med.

Én ting er at dette nok er en enklere filosofi når du bor for deg selv, på små forhold. I Japan bor de tross alt mer effektivt enn i Norge. Dessuten kan det være en lite miljøvennlig fremgangsmåte, om du ikke samtidig endrer handlevanene dine.  (Det burde du egentlig gjør uansett. Det er alt for mange som gjør bomkjøp «fordi det er så billig» uten å tenke på om det er noe de faktisk trenger eller ei.

Jeg tenderer til å være en packrat.  Om ikke helt på linje med «Doomsday Preppers», så har jeg vel litt for lett til å henfalle til Øystein Sundes motto: «Kjekt å ha». Det ville videre vært helligbrøde å følge Kondos oppfordringen om å kaste bøker! Ærlig talt, bokhylla di er din «extratelligens», og det viktigste tegnet på hvem du er.  Om du blir med noen hjem på et ONS,  sørg for å få tatt en titt på bokhylla til vedkommende før du hopper i halmen. Det er noen varselsignaler som ikke er lette å overse, men det kan jeg komme tilbake til en annen gang.

Det som i hvert fall er sikkert er at du sparer deg mye rydding ved å være bevisst på å kjøpe kvalitet.  Et nettsted jeg ble anbefalt for å orientere seg om slik er buymeonce.com.  De samler både tips og artikler, og linker til nettbutikker som selger varer med livstidsgaranti og varighet.

Ulempen mange har er at de henfaller til moter. Som vi vet, ingenting går så fort av moten som moteplagg og «det nyeste nye». Men man må i noen tilfeller la lommeboka bestemme, og dessverre kjøpe billige, men mindre holdbare, møbler eller klær. Det er selvsagt også på noen områder du ikke kan kjøpe «varige» gjenstander på grunn av den teknologiske utviklingen. Elektronikk for eksempel. Men det er ikke noen grunn til å måtte kjøpe ny TV/mobil/laptop hvert år, om du i stedet er bevisst på hvilke behov du har, og sørger for å kjøpe produkter som både er slitesterke, og har høy ytelse (så de ikke blir forbigått av utviklingen omtrent før de er ute av pappesken). De fleste mobiltelefonene mine har vært både 2 og 3 år før de trengte å skiftes ut,  Laptoper holder gjerne 4-5 år og jeg har den samme flatskjerm TVn nå som da jeg var student.  (Ja jeg skulle ønske den hadde med enn 2 HDMI- og 4 USB-innganger, men den klarer seg fint frem til jeg får en større stue!)

På klesfronten er det ikke så dumt å lære seg å bytte en glidelås eller sy i en knapp. Eller å vite hvordan de skal vaskes og flekker fjernes. Mantraet «klassisk fremfor mote» kan nok medføre en viss risiko for å stemples som hipster eller retro, men er samtidig faktisk langt snillere mot lommeboka. Det finnes en drøss gode håndbøker om hvordan man kan sette sammen et slitesterkt og elegant innhold til klesskapet. Eller du kan bare søke på nettet,  det er nok av sider og blogger som gir en hendig liste på 10-12 basiselement.  (Det er en grunn til at begrep som «blådressen» og «den lille sorte» er fast inventar i språket.)  Vær obs på at kvalitet koster! Bare forsikre deg om at du faktisk betaler for kvalitet og ikke bare navnet til et merke som en gang i tiden var kjent for kvalitet…

Uansett hvordan du velger å systematisere hverdagen, om du elsker antikviteter og snurrepipperier, eller sverger til nøytrale farger og åpne flater: Det viktige, tror jeg, er at du tar kontrollen over rotet, og ikke omvendt. Da er det ikke så farlig om du har 4 halvleste bøker stablet ved siden av senga, at kjøkkenbenken ikke striglet, eller at vinterskoene står på halv tolv i entréen.