Hva gir man mannen som har alt?


Tapisserie de Bayeux - Scène 23 : Harold prête serment à GuillaumeI følge David Mitchell gir man ham mer bestikk.

En annnen mulighet er å utnytte en rest av Europas føydale fortid.  Du har sikkert hørt om The House of Lords eller Overhuset i det britiske parlamentet.  Stort sett en samling på 820 adelsmenn og -kvinner som utgjør den tradisjonelle bremseklossen i britisk parlamentarisme.  Som oftest er de sand-påstrøere og en formalitet, men noen ganger glimter de til, vanligvis til de sittende regjerings irritasjon.

Overhuset består av 92 adelige med arvelig tittel, 26 biskoper («Lords Spiritual») og resten er personer som er såkalte «life peers»,  altså adlet, men med en tittel som ikke går i arv.  Det er ingen øvre grense for hvor mange slike som kan sitte i Overhuset. Siden også overhuset er delt etter de politiske skillelinjene, er det det ikke uvanlig at et rejeringsskifte gjerne medfører at en god del velegnede kandidater som kan representere det ny regjeringspartien, blir adlet for å flytte maktbalansen.

Men det er ikke hele sannheten om titler.

Det er nemlig en hel bråte titler som er knyttet til eksisterende eller historiske landeiendommer. De såkalte «Lords of the Manor».  Disse er også arvelige,  og selv om det kan være mange hundre år siden herskapshuset de tilhørte er revet forsvinner ikke titlene ut av bruk. De er nemlig definert i engelsk og walisisk jus som en form for eiendom.  Føydale titler av denne typen besto av tre likeverdige enheter.

  • The Lordship  – «Herredømme», tittelen gitt av gården,
  • The Manorial – Den fysiske bygningen og dens land,
  • The Seigniory – De rettigheter som innvilges innehaveren av gården.

Det er ingenting som var i veien for at man kunne selge disse enkeltvis. Det har åpnet en fornøyelig bransje, nemlig kjøp og salg av disse mer eller mindre meningsløse titlene. Noen kjøper de for moro skyld.  Som da bokseren Chris Eubank i 1996 kjøpte tittelen «Lord of the Manor of Brighton», og brukte en av de gjenværende rettene knyttet til tittelen da han utnevnte sin egen «Town Crier».

I andre tilfeller kan tittelen fortsatt være en del av en fysisk eiendom,  og i noen få tilfeller knyttet til rettigheter. (Som for eksempel mineralforekomster eller jaktområder.) Men i de fleste tilfeller strekker rettighetene av slike kjøpetitler til at du kan få notert i det britiske passet ditt at The Holder is the Lord of the Manor of ……………. Rent formelt er du like lite adelig som en «Esquire» eller «Gentleman».Det forhindrer selvsagt ikke noen selskap fra å forsøke å bruke slike titler kommersielt, siden det er en solid rører av diverse registreringer, presedenser og sedvane knyttet til slike titler.

Samtidig er en slik tittel utvilsomt en legitim ulegemlig antikvitet, om papirarbeidet er gjort skikkelig. Å kjøpe en gammel tittel er egentlig ikke særere enn å kjøpe et gammelt portrettmaleri. Det finnes mange selskap som megler kjøp og salg av slike titler, primært i Storbritannia, men innimellom kommer også titler fra fastlands-Europa for salg.  Men som alltid: Caveat emptor.  Jeg skal ikke påberope meg stor kompetanse på hvilke meglere som er best, men en god tommelfingerregel er å vurdere hvem som faktisk har drevet på lengst.  (Taskenspillere eller svindlere har gjerne korte karrierer.)

I alle fall er det underholdende å «vindusshoppe» på den lett arkaiske nettsiden til nobility.co.uk.  For £1500 kan du bli den neste «Lord of the Manor of Envilles». Rene røverkjøpet. Hvis derimot EuroJackpot gikk din vei så kan du blåse £85.000 på det skotske baroniet Tulloch.  Da kan du ikke bare kalle deg Baron, på kjøpet får du jakt- og fiskerettigheter og en 4 mål stor tomt (der du kan søke byggetillatelse for ditt nye slott), og du kan og registrere ditt eget våpenskjold hos Lord Lyon. Tulloch er sant nok ikke verdens navle. Men området har både jernbanestasjon og veiforbindelse til Fort William (10.000 innbyggere) en halvtimes kjøretur unna. Jeg vet ikke hva tomteprisene er i det skotske høylandet, men det er nok likevel ikke en veldig billig hyttetomt det er snakk om. Så om du både er glad i naturvandring, tindebestigning, er lit folkesky og samtidig snobbete, er det bare å bla frem sjekkheftet!