En skikkelig dårlig idé


Denne bloggen er et vanity project,der jeg skriver om alt mellom himmel og jord som jeg synes er interessant. Men jeg vil likevel minne om at jeg tross alt ikke er militærhistoriker. Fagfeltene mitt er anleggsteknikk og arbeidspsykologi,  militaria er en ren hobby!

Så om det skulle snike seg inn noen feil eller uklarheter, eller jeg slurver med kildehenvisningene, så får du, kjære leser, ha meg unnskyldt.

Før jeg kommer til det som må ha vært en av de dummeste ideene til å springe ut i Russland under 1. verdenskrig, så må jeg bare poste en promo-video fra MiniArt.

Bokstavelig talt en teaser!  For ordens skyld, jeg vet ikke hva de har i ermet, men ryktene om at det var en SU122 er i hvert fall feil. Tamiya laget ett Su122-byggesett  helt tilbake på 70-tallet, og det er uansett ikke en stridsvogn, men selvdrevet artilleri.

Men over til den dumme ideen:

Lebedenko Tank

Første verdenskrig så fremveksten av en ny type våpen. Stridsvognen, eller for å bruke dekknavnet som nektet å gi slipp: Tanken.  Britene var først ute men alle de store våpenmaktene hadde sine ulike forsøk.  Der britene var først ute var tyskerne senere på avtrekkeren.  De utviklet sine panservogner kun som et svar på allierte angrep, og tok utgangspunkt i erobrede britiske vogner.  Franskmennen lærte også av britene, og utviklet den fenomenale Renault FT 17, som faktisk så tjeneste helt frem til neste verdenskrig satte Europa i flammer.

Russerne derimot…  Der var det åpenbenbart at de ikke helt hadde fanget essensen i det nye våpenet.  De utviklet ministridsvogner med kun ett belte (og støttehjul),  de foreslo «landskip» som faktisk ikke gjorde skam på navnet, med en lengde på 50 meter og skipskanoner.  Men det desidert rareste forsøket var Lebedenko tanken,  også kjent som «Tsar tanken».Tsar_tank

De hadde ikke noe tro på beltevogner, og utviklet altså en trehjulssykkel!  De enorme forhjulene var 9 meter i diameter, mens det lille hjulet bak var ca halvannen meter i diameter. Bestykkingen var to solide kanoner i sponsoner på siden, og et sentralt kanontår, nesten 8 meter oppe i lufta.

Den eneste prototypen som ble laget ble testet ut på en myrlendt jorde utenfor Moskva i august 1915.  Uheldigvis hadde de feilberegnet vekten på maskinen, så bakhjulet hadde en tendens til å synke ned i den myke bakken, og forhjulene, hver drevet av en motor på ca 250 hk, klarte ikke alltid å trekke den fri.

I tillegg var overkommandoen bekymret for at den var «sårbar for artilleri».  Noe som må vel ha vært tidenes understatement! Prototypen ble etterlatt i åkeren der den kjørte seg fast, frem til den ble demontert som skrapjern i 1923.

Nær sagt selvfølgelig er det produsert et byggesett av dette misfosteret: Tsjekkiske Kora Models har laget et multimedia-kit i skala 1:72.