Flygende grever


En av gledene med modellbygging er å drive litt research, før, under og etter. Og ikke bare på teknologien, ofte er det noen historier knyttet til de ulike enhetene, slagene eller pilotene, som setter de mest fantasifulle fiksjonsromaner i skyggen.

colloredo_mansfieldEt navn jeg støtte på var for eksempel S/Ldr Franz Ferdinand Colloredo-Mansfeld DFC*. Født i Roma, Italia i 1910 som sønn av en diplomat og adelsmann fra Bøhmen og oppvokst i Wien, Østerrike. I 1932 emigrerte ham til sin mors hjemland USA, og tok en grad ved Harvard. Han giftet seg med en amerikanerinne av god slekt og fikk 3 barn.  I 1938 ble Østerrike annektert av Nazi-Tyskland, noe som fikk Franz Ferdinand til å sporenstreks returnere til Europa, for å verve seg til tjeneste i RAF! Han fløy Spitfire i 611 og 132 Sqn, og omkom 4. januar 1944 når han ble skutt ned i sin Spitfire Mk IX, MH978 over ST. Pol i Frankrike.  Gad vite hvilken nasjonalitet han oppga til vervekontoret!

En annen med en interessant fortid var Sir Kenneth «Heini» Adam, Født Klaus Hugo Adam i Berlin i 1921 flyttet han med familien til England i 1934.  Sammen med broren Dennis var han den første tyskfødte jagerpiloten i RAF. Han fløy Typhoon-jagere i 609 Sqn, og risikerte å bli henrettet som landsforræder hadde han blitt skutt ned og tatt til fange, tysk statsborger som han var! Heldigvis overlevde han krigen og gjorde karriere som kulissedesigner i filmindustrien, med stor suksess. Blant annet jobbet han med kulissene til de fem første James Bond filmene. Han har vært nominert for 5 Oscarstatuetter, og vunnet 2, for Barry Lyndon [1975] og The Madness of King George [1994]!

Sist men ikke minst kommer vi til karen med en real munnfull av et navn: Grev Rodolphe de Hemricourt de Grunne. Han var fjerde barn til den belgiske greven Charles de Grunne og den franske grevinnen Marie de Montalembert.  Helt fra han var en liten grevling hadde Rodolphe drømt om å fly. Men en øyeskade gjorde at han måtte avtjene flrstegangstjenesten i kavaleriet.  Han ble irritert når han oppdaget at søsteren hadde tatt flylappen, så i 1935 i en alder av 24 tok han sivilt flysertifikat. Planen hadde egentlig vært at han skulle returnerer til Fransk Morokko for å fortsette utdannelsen til agronom. (Adelsmenn med store landområder trenger tross alt fagkunnskap.) Men i 1936 bryter den spanske borgerkrigen ut!degrunne_fiat

Rodolpho setter seg på toget sydover og som adelig katolikk er det nærliggende at han melder seg til tjeneste hos nasjonalistene som kjempet mot kommunistene. I første omgang havner han i en infanterienhet som primært består av argentinske frivillige, men når hans kommandanter lærer at han har flylappen overføres han raskt til flyvåpenet.  Etter et tomåneders kurs ved Sevilla fra desember 1936 til februar 1937 postes han til skvadron 3-E-11. Dette var en rekognoseringsenhet oppsatt med utdaterte Heinkel He 46 fly arvet fra Condorlegionen. Etter 16 oppdrag her blir han overført til skvadronen 1-E-2, som er rene jagerenheten i sammenlikning.  De er utstyrt med Heinkel He 51, som riktignok er et biplan, (He 46 vr et monoplan) men slett ikke er hjelpeløs. Selveste Adolf Galland hadde fløyet denne typen når han ankom til Spania. He_51_LC_GallandRodolpho åpner kontoen med noen seire over republikanske Polikarpov I-16 og I-15. Disse små og kjappe russiskproduserte maskinene kunne ikke utjevne forskjellen på kvaliteten i cockpitene.  Stalin hadde nemlig kalt tilbake de sovjettrussiske «frivillige» pilotene.

I november kalles Rodolpho, nå en krigsherdet veteran, tilbake til Tablada for å bistå i opprettelsen av en ny skvadron: 3-G-3 denne enheten ble ustyrt med italienske Fiat CR. 32 fly.  Etter et overraskende fremstøtt fra republikanerene blir de belgiske frivillige samlet i atter en ny skavdron: 2-G-3.  Her opplevere Rodolpho de hardeste kampene hittil. Luftkamp i åpen cockpit, med en effektiv temperatur på -50°C og han har også en hårete nødlanding etter at flyet hans samlet opp endel granatsplinter fra luftvernild. Han får riktignok 7 luftseire ut av det, i tillegg til de 4 han hadde fått tidligere, men som aldri offisielt ble registrert på rullebladet.  Republikkens dager er nå talte, og den 15. mai 1939 er Rodolpho en av de utvalgte pilotene som får æren av å overfly seiersparaden i Madrid i «FRANCO» formasjon.

Men mørke skyer hadde begynt å samle seg lenger nord og i juni 1939 returnerer greven, (hans far hadde gått bort i 1937), til Belgia.  Han lekte med tanken på å bli testpilot, men med Tysklands angrep på Polen i september 1939 ble det åpenbart at en ny militærkarriere var i emning. Han inkalles til tjeneste og plasseres i… et tråsykkel-kompani! Han klager selvsagt, han er tross alt blant de mest erfarne belgiske pilotene. Heldigvis lytter byråkratene på fornuft, men han må likevel tilbringe to dager på en flygeskole, siden han på papiret kun har en belgisk sivil flylisens!  Så overføres han til Squadron 2/I/2 «Les Chardons», en av Belgias elite-skvadroner. chardonsDe er utstyrt med splitter nye Hawker Hurricane Mk I. I februar 1940  forfremmes han til løytnant og deltar i nøytralitetsvakten over Belgia. Den 12. mars 1940 kommer han på skuddhold av en tysk Dornier Do 17. Uheldigvis for ham, og heldigvis for det tyske mannskapet får Rodolpho forkilning i maskingeværene.

12 mai 1940, når Wehrmacht krysser Belgias grenser er han rekonvalesent etter en bilulykke, men dagen etter slår han seg sammen med enheten sin igjen. Enheten evakueres til Frankrike i påvente av nye fly, da alle de gamle er skutt ned eller ødelagt i bakkeangrep.  Flyene materialiserer seg ikke, og det frister ikke å returnere til et okkupert Belgia, så Rodolpho og noen kamerater skaffer seg en billett til Storbritannia.

degrunne

RAF har plenty av fly, men en skrikende mangel på erfarne piloter, så de tar i mot Rodolpho og vennene hans med åpne armer.  Den 4. august 1940, blir P/O de Grunne sendt til No. 32 Squadron, Biggin Hill.  Skvadronen er oppsatt med Hawker Hurricanes,  en flytype han jo har erfaring med fra belgiske Aéronautique Militaire. I løpet av slaget om Storbritannia får han godskrevet en Bf 109, en mulig Bf 109 og en Do 17 (i samarbeid).  Men den 18. August 1940, blir han selv skutt ned over Ruckinge av en Messerschmitt Bf 109 fra III./JG 26, og han blir stygt forbrent.

Plastiske kirurger gjør en god innsats med å lappa ham sammen, og han sendes til Portugal. Offisielt på ferie for å hente seg inn,  men britiske myndigheter håper å kunne bruke hans kontakter i Spania til spionasje.  Det frister ikke Rodolpho, så han returnerer til Englang, og 29. april 1941 melder han seg til aktiv tjeneste i No. 609 Sqn og konvertere til Spitfire Mk. II.

Dessverre blir det ikke et langt opphold. 21 mai 1941 blir han overrasket av en Bf 109 over den engelske kanal.  Den tyske maskinen er ført av Oblt. Willy Stange, Kapitän of 8./JG 3, og han overlister Rodolpho. Hans Spitfire, P7436, blir sist sett i det flyet stuper ned i bølgene i kanalen.  Rodolpho blir aldri funnet.